Innhold:

Sammendrag
Mål med oppgaven
Innledning
En teoretisk belysning
Problemstilling
Vårt valg:"Åmotweb-design"
Oppsummering

Innledning.

Bakgrunn for valg av problemområde.

IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i skolen er under stadig utvikling. Vår skole, Åmot ungdomsskole, har i flere år ligget langt fremme i utviklingen. Våren 1999 ble vi en del av det europeiske skolenettverket ENIS (European Network of Innovative Schools) – et kvalitetsstempel i seg selv. Selv om skolen har vært igjennom en rekke prosjekter tilknyttet IKT, er vi stadig på jakt etter nye måter å bygge opp egen kompetanse og ny tilnærming til læring, ved at elevene tar i bruk ny teknologi. Som en følge av dette valgte vi å etablere et prosjekt som skolen konkret kan ha nytte av i en fremtidsrettet skole.

Skolen har stor erfaring med publisering av web-sider. Vi har en aktiv hjemmeside, vi har dekket Birkebeinerrennet "live", mange elever har laget hjemmesider og vi har lagt ut 3 internett-aviser på nettet - 9a-avisa, 8c-avisa og 7b-avisa.

Etter forespørsel fra Sparebanken Hedmark lager to av skolens elever "Ungdomssider", som skal legges ut på Sparebanken Hedmarks Internettsider.

I det senere har vi mottatt flere henvendelser fra lokalmiljøet om skolen kunne tenke seg muligheten for å designe og utvikle aktive web-sider:

• Vi har fått forespørsel fra Rena Idrettslag (Se vedlegg II).
• Åmot kommune har henvendt seg muntlig angående miljøprosjektet Agenda 21.
• Det vil være aktuelt å fortsette samarbeidet om "ungdomssidene" til Sparebanken Hedmark.

På bakgrunn av erfaring over 4 år med publisering på Internett og fordi vi har fått flere henvendelser fra lokalmiljøet om å lage web sider, har vi bestemt oss for å utrede mulighetene til å lage en elevbedrift som skal lage web sider for lokale bedrifter og foreninger. Entreprenørskap i skolen er også et viktig nasjonalt satsningsområde.

Åmot ungdomsskole

Guttekvelder
Gutta har mast lenge og vært misunnelige på jentene som har hatt jentekvelder i lang tid. I begynnelsen av januar startet FAU guttekvelder. Dette er foreldrenes ansvar. Cirka 20 har møtt opp hver tirsdag fram til nå.

Mødre får opplæring av elever fra Åmot ungdomsskole

På dagtid blir datarommet benyttet til blant annet disse aktivitetene:

Elevene benytter datarommet i en rekke sammenhenger; prosjektarbeid med bruk av Office program (Word, Excel, Powerpoint), pedagogiske program, chat, e-post, hjemmesider (Frontpage), reportasjer.

Her fra prosjektet "Kan jenter bygge sin egen PC?". 

ENIS

Åmot ungdomsskole ble høsten 1998 valgt ut til ENIS skole (European Network of Innovative Schools) av Nasjonalt Læremiddelsenter. For skolen er dette svært viktig, og det vil få svært stor betydning i 3 år framover. ENIS er først og fremst et kvalitetsstempel som viser at skolen har vært ledende i å ta i bruk IKT. En blir ENIS skole for 3 år framover. Etter det må en søke på nytt.

ENIS skal være et nettverk av europeiske skoler for å kunne utføre pilot prosjekter i bruk og utvikling av IKT (informasjons- og kommunikasjons teknologi). Hensikten er å satse på skoler som allerede har stor erfaring i bruk av IKT. Nettverket skal bli sett på som en ressurs for andre skoler i det europeiske skolenettet, og hensikten er at ENIS skolene kan teste ut nye idéer og teknologier.

Skolen er også involvert i å skape et norsk ENIS nett - som har som oppgave å lette arbeidet med ENIS på nasjonalt nivå, ved å tilby:

Oppdatert informasjon om ENIS i Norge og på EUN foamarbeid
Et sted for utveksling av idéer

I regjeringens handlingsplan for IT er et av målene å øke jentenes datakompetanse. Åmot ungdomsskole er prosjektskole for Jenter og IT på 3. året. Tilsammen har KUF bevilget kr. 75000,- til prosjektet Jenter på veven. Skolen har gjennom prosjektet Jenter på veven skaffet seg god erfaring i likestillingsarbeid.

Økt kunnskap om jentene, hva de interesser seg for i forhold til datamaskiner, kan hjelpe til i arbeidet med å skape likestilling på IKT området. Hvis vi skal skape positive holdninger til IKT, må det være på jentenes egne premisser. Vi kan ikke tvinge jenter til å spille blodige dataspill som er beregnet på gutter. Våre erfaringer med jenter og IKT har lært oss at jentene er mest interessert i anvendelser av data – tekstbehandling, bruk av e-post, chatting og bruk av Internett for å hente informasjon, men også for å "surfe". Kort sagt – skrive, lese og kommunisere.

Våre erfaringer blir også bekreftet av Tove Håpnes og Bente Rasmussen sin rapport om Internett – Jentenett – Ungdomsskolejenters databruk og datainteresser. Rapporten er laget på oppdrag fra KUF som en del av KUFs satsing på informasjonsteknologi i norsk skole – handlingsplan for innføring av IKT i norsk skole (IT i norsk utdanning – Plan for 1996-99). Rapporten tar opp hvordan 5 forskjellige ungdomsskoler i Norge vurderer sin egen bruk av og interesse for informasjonsteknologi i skole og samfunn. Rapporten har anlagt et mulighetsfokus på jentene for å fram hvilke positive forbindelser som er tilstede mellom jentene og informasjonsteknologien. Rapporten kan ses på som et innspill til hvordan IKT i skolen kan legges til rette slik at den appellerer mer til jentene.

Ut fra Rasmussen og Håpnes sin undersøkelse går det fram at Internett er et være eller ikke være for jentenes interesse for data fordi det er denne anvendelsen som fenger mest.

En elevbedrift basert på å utvikle Web sider vil i utgangspunktet ha stor appell til jenter fordi dette i stor grad går på anvendelse av data og bruk av Internett.

I skolens virksomhetsplan finner vi under kommunens delmål blant annet

I kommunenes handlingsplan 1997 – 2000 side 13 er skrevet blant annet: at tilbudene i skolen kan utvikles i samarbeid med andre kommunale etater og lokal virksomhet.

Virksomhetsplanen for Åmot ungdomsskole perioden 1998/99 sier blant annet at:

"Skolen skal legge forholdene mest mulig til rette for at IT skal bli et naturlig middel for å tilegne seg kunnskap."

Samarbeidspartnere

Industri og telebedrifter

Som ENIS skole er en av våre oppgaver å utvikle lenker til industri og tele bedrifter som potensielle samarbeidspartnere i våre prosjekter og vi samarbeider allerede med:

Høyskoler og forskningsinstitusjoner

Det er også lagt sterk vekt på å at det skapes forbindelser til universiteter, høyskoler og forsknings institusjoner. Åmot ungdomsskole samarbeider allerede med HH, (Høgskolen i Hedmark), og høgskolen vil ta del i utviklingen av Åmot ungdomsskole som ENIS skole.

ITU – "Forskning og kompetansenettverk for IT i utdanning" har også sagt seg villig til å samarbeide med skolen under forutsetning at skolen får prosjektmidler fra KUF neste skoleår. Søknad er blitt sendt. Det tenkes her på prosjektarbeid og prosjektplanlegging.

Lokalt næringsliv og lokalmiljø
2 bedrifter er allerede nevnt. Under årets Birkebeinerrenn hadde vi som mål å dekke rennet "live" i samarbeid med Radio Åmot da. Tider og resultater ble kontinuerlig oppdatert og flere reportasjeteam var i aksjon både fredag før rennet og på selve renndagen. Nytt stoff ble lagt ut på Internett fortløpende. Elever fra mange klasser og klassetrinn deltok. Elevene hadde sin egen avisredaksjon med redaktør, journalister, fotografer osv. Fortsatt samarbeid med Radio Åmot vil være veldig aktuelt både med tanke på å dekke Birkebeinerrennet og også eventuelt Birkebeinerrittet. Andre arrangementer kan også være av interesse.

Rena idrettslag ved formann Tore Petter Eng-Øvermo har uttrykt ønske om samarbeid om websider. Dvs. at våre elever har ansvaret for idrettslagets sider og kontinuerlig oppdaterer dem. Andre bedrifter vil selvsagt bli kontaktet hvis vi får midler til å gjennomføre prosjektet. Rena idrettslag står bak mange store arrangementer slik som Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet. Laget arrangerte i 1999 NM i hopp. Laget trenger hjemmesider.

 Andre skoler og internasjonale samarbeidspartnere

Som ENIS skole samarbeider vi allerede med de andre norske ENIS skolene, og vi vil også samarbeide med ENIS skoler i andre land. Det vil være veldig aktuelt å vurdere om vi kan utvikle web sider i samarbeid med skoler i andre land. Vi kan for eksempel presentere Åmot kommune på nettet i engelsk språkdrakt og en annen skole kan for eksempel gjøre det samme for sin kommune/by.

Karakter: 1,9

Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!