|
|
|
|
Da jeg (Mari) fikk skaffet meg en ledig time på den eksklusive boden Mary Kay, ble jeg meget fornøyd med meg selv. Og da Randi og jeg gikk bortover mot boden, var forventningene høye… Jeg ble anvist til en stol, og satt der i ti minutter og ventet sammen med en annen dame. Jeg og Randi sender hverandre et megetsigende blikk. Dette tok for lang tid! Etter hvert så kommer det en eldre dame. Skulle hun veilede meg? Hun henvendte seg hele tiden til damen som satt ved siden av meg, selv om det var meningen at hun skulle ha oss begge, dette ga meg en liten baktanke. Det hadde kanskje noe med at jeg var så ung. Ettersom jeg gikk ut ifra at denne damen var spesialist, så kunne hun nok sitt fag både på unge og gamle. Denne lille sminketimen begynner med at jeg får lov til å ta på meg en nydelig hårbøyle av gull. Randi fniser, jeg ser nok utrolig teit ut. Vi får en krem som vi skal begynne med, det er en slags ansiktsmaske.
Den er rosa og lukter godt. Jeg trodde jeg skulle bli sminket, men det kommer vel etter
hvert…. Vente….vente… Kremen skal sitte i ti minutter, noe som ikke Randi liker noe særlig… Damen forteller at det er like viktig med ansiktsvann som det er med ansiktsmaske. Ja…ja tenker vi, det er antageligvis et dårlig salgs triks. Jeg får en våtserviett som jeg skal bruke i ansiktet. Nå begynner vel sminkingen? Men nei…Det kommer en dame bort til vår sminkør og spør: "Hva er dette for noe" ( En setning som er ganske vanlig i denne messen.) Vi klarte bare så vidt å holde latteren inne da min middelaldrene sminkør svarer: " Dette kalles Trendy" Damen fortsetter å reklamere.. bla.. bla…bla…Det er ganske uintressant, begynner ikke snart sminkingen? Endelig finner damen frem en dekkrem som hun gir meg. Den skal jeg smøre utover i kinnene. Forbedring, forbedring…. Etter denne dekkremen finner hun frem øyenskygge. Men til min store forskrekkelse finner hun frem BLÅ & ROSA øyenskygge...Og jeg som har brune øyne. Dette går bare en vei….nedover.. Jeg kaster et bekymret blikk opp på Randi, som jeg ser sliter fælt med å holde seg alvorlig. Hun presser ut et "jeg går en tur, jeg" og forsvinner fort rundt hjørnet. Etter et par minutter er hun tilbake. Randi begynner å bli utålmodig, dette tar fryktelig lang tid. Jeg må innrømme at da jeg bestilte time, så tenkte jeg ikke noe særlig på at det kom til å vare en hel time… Mary Kay dama forklarer den andre kunden hvordan hun skal legge på sminken sin. Så henvender hun seg til meg og sier at jeg skal gjøre det samme, og slenger et par q-tips bort til meg. Å, så fint!!! Etter å ha slitt med å få på alle fargene som skulle over øyet (sminken satt skikkelig dårlig) hentet damen lebestift til meg. Knæsj rosa. Frem til dette tidspunktet hadde jeg vært skikkelig skuffa, men nå fant jeg ut at det hele var så latterlig at det ikke var noe vits i å bli i dårlig humør av den grunn Jeg ble lovt veileding i hva slags farger som passet til meg, men til og med jeg skjønner at lilla, rosa og blått IKKE er mine farger. I det hele tatt. Så til sist fikk jeg rosa rouge i kinnene. Noe som ikke akkurat finnes i min sminkepung. Damen ved siden av meg sa at jeg ble veldig fin, men løgnen sto skrevet i ansiktet hennes. Jeg så rett og slett helt jævlig ut, det var nok ikke til å komme ifra. Jeg utvekslet noen høflighetsfraser, og så fortet jeg og Randi oss bort fra boden. Vi rundet hjørnet, og knakk sammen i latter.
Mari er ikke særlig fornøyd etter sminkingen.
Vi fant ut at det ikke ble helt slik som jeg håpet på. Men det var en morsom opplevelse, etterpå i alle fall. Vi lo så tårene trillet, for et latterlig sminkekurs. Vi gikk tilbake til standen vår og tok oss en pust i bakken. Det tar på å le, men en god latter forlenger livet.
|
Les også:
Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: |
|
Forside | Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider! |
