Etterpå møtte vi to blide damer, som gjerne svarte på spørsmålene våre. De kom fra Nøtterøy i Tønsberg, hvor de sjeldent har gått på ski p.g.a. snømangelen der. De har heller benyttet seg av alternativ trening, de har vært mye i helsestudio og løpt en del. Men de siste 14 dagene har de gått litt på ski, for da har det vært snø i Tønsberg. Da vi spurte de hvorfor de går rennet, svarte de med et smil:
- Ja, det kan du lure på! Vi plager jo bare oss selv!
En av de har gått fire ganger og fått merke en gang, for den andre er dette den første turen. I kveld skal de spise godt og slappe av, og de skal se på Rena som de synes ser bra ut. I morgen tidlig skal de spise frokost, og doturen er viktig for dem.

Så møtte vi en sprek mann som hadde gått rennet 12 ganger, merket har han tatt 11 av gangene. Han har kommet hit fra Ski, og Birkebeinerrennet ser han på som en motivasjon for å trene. Han har gått på ski hele vinteren. En hendelse han husker spesielt godt, er det året det ikke var nok snø til å gå helt ned til Lillehammer. Da måtte de gå en ekstra runde rundt Sjusjøen, og dette syntes han var veldig tungt. Denne gangen gav spesielt mange seg underveis, det ble for hardt. I kveld tar han bussen til en god venn på Lillehammer, for så å ta bussen tilbake til Rena før rennet starter i morgen tidlig.

Den yngste vi snakket med var en 16 år gammel gutt fra Oslo. Han var beskjeden, men han stilte opp for oss. Han hadde ingen andre grunner til å gå rennet enn at han hadde fått lyst og han har ingen spesielle forventninger til turen. Han har gått aktivt på langrenn en god stund, og han gleder seg til rennet.
- Han er veldig flink til å spille gitar og kjøre snowboard, legger moren til mens gutten ser sjenert ned i bakken.

Mens vi gikk videre, la vi spesielt merke til en mann som skilte seg ut fra mengden. Han så veldig sprek og sportslig ut. Han var tysk, og før han kom til Rena hadde han vært i Sverige og gått Vasaloppet. Da vi antok han som sprek, hadde vi nok rett, for denne mannen går 5 mil på ski hver dag! Da vi snakket med han, ventet han på vennene sine som han skulle gå sammen med. Planene han hadde for morgendagen; "Good eating, good drinking".

En ekte nordmøring kan skryte av 21 turer over fjellet, og merket har han tatt hver gang. Han husker også det året da de måtte gå rundt Sjusjøen og han syntes dette var tungt. Han sier at Birkebeinerrennet begynner på Kvarstaddammen, herfra er det ordentlig slitsomt. Han trener jevnt hele året. I kveld og i morgen skal han spise, smøre ski og slappe av.

Enda en spreking møtte vi, en mann fra Oslo, denne hadde gått rennet 18 ganger og tatt merket 9 ganger. Han går Birkebenerrennet fordi han synes det er gøy og fordi det hører med. Han går for merke og håper på premie.
- Birkebeinerrennet er hardt, man presser seg selv hele tida, samme hva slags føre det er, sier han.
Men det går vel bra, for han trener jevnt året rundt, og han går også Vasaloppet. Før rennet spiser han litt mer brødmat og drikker litt mer, men ellers forbereder han seg ikke på noen spesiell måte. Ingen pils etter tirsdag. I kveld skal han gå rundt og "snuse" litt, få smøretips og smøre skiene sine.

Så møtte vi to gutter fra Stavanger. De går rennet for å få en lang skitur og for å ha et mål å jobbe mot. Ingen av de har gått Birkebeinerrennet før. På turen over fjellet håper de på fint vær, mye folk og god stemning. De vet ikke om de kommer til å ta merket, de kommer til å være i grenseland, sier de. Som trening har de regelmessig gått skiturer på rundt tre mil. Planene for i kveld er topp oppladning og å spise på en av Renas beste restauranter. I morgen står de opp noen timer før rennet starter og gjør seg klare. Begge to gleder seg veldig til turen.

Vi snakket deretter med en hyggelig dame fra Oppegård, to mil utenfor Oslo. Hun lurer selv på hvorfor hun går rennet, for hun synes det er ganske slitsomt.
- Men det er vel et mål for treninga, sier hun.
Hun trener regelmessig på ski, og hun må reise ganske langt siden det ikke er nok snø der hun bor. Hun har gått rennet 7 ganger, merket har hun tatt 6 av gangene. Den ene gangen hun ikke tok merket, var et år hun hadde bestemt seg for å ta turen rolig og avslappet. Men da fant ut at det ikke nyttet å komme hjem uten merke, for hun hadde blitt mobbet da hun kom på jobben. Så i år satser hun på å ta merket. Utover ettermiddagen og kvelden skal hun drikke godt, spise godt og legge seg tidlig. Hun skal også slappe av mye i campingvogna si, hvor hun også skal sove i natt. I morgen tidlig skal hun være ute i god tid, spise frokost, smøre og prøve skiene.

Ei jente fra Steinkjer møtte vi rett etter at hun hadde henta startnummer og papirer. Hun hadde gått rennet en gang før. Da tok hun ikke merket, og hun tror ikke hun kommer til å ta det i år heller. Hun trener hele året, og forventningene for i morgen er fint vær og fine løyper. I kveld skal hun smøre skiene sine.

Vi spurte også to funksjonærer om hva de synes om å jobbe for Birkebeinerrennet, om det var slitsomt og hva folk spurte om.
- Det er ikke vanskelig, men det er hektisk. Det er jo moro å treffe folk, vi begynner å bli godt kjent, for vi er jo omtrent den samme gjengen hvert år. Dette er frivillig arbeid, vi har jobben gjennom friidrettsgruppa. Selv om vi ikke får noe selv for å være med på dette, stiller vi gjerne opp. Det har jo nesten blitt en livsstil å hjelpe til, nesten alle på Rena er jo med. Mange spør om veien, men ellers er det ingen spesielle spørsmål som går igjen. Så lenge løperne har papirene i orden og har meldt seg på i god tid, går det som regel greit. En ting som gjør det lettere er at mange har gått før, og er derfor kjent med rutinene.
De holder på til klokka 23.00 i kveld, og i morgen starter de på igjen klokka 06.00.

Folkelivet på Rena under birkebeinerhelga er et helt annet enn ellers. Mens man til vanlig kan gå gjennom sentrum en fredag eller lørdag kveld uten å møte et menneske, vrimler det nå av folk overalt. Det er moro å se så mye liv på et så lite sted, dette årlige arrangementet er veldig spesielt. Skiløperne som skal delta i rennet virker blide, spente og optimistiske, og man kan møte på all slags mennesker som skal ut å gå på ski.