Nyrealisme
1905 -
et skille i norsk litteratur og samfunnsliv
Nyrealismen - en reaksjon på nyromantikken og en kontinuitet i forhold
til realismen
FJERNER SEG FRA EUROPEISK MODERNISME OG MODERNISMEN SLÅR IKKE IGJENNOM
I NORGE FØR ETTER 2. VERDENSKRIG. HVORFOR??
- Europeiske forfattere følte språket var oppbrukt
og endringer i form og uttrykksmåte var nødvendig. I Norge hadde det
norske språket store utviklingsmuligheter
- Europa preget av kubisme, futurisme, dadaisme,
surrealisme, ekspresjonisme m.m
- "av alle sekteriske litterære bevegelser har
knapt et bølgeskvulp nådd Norge" Sigurd Hoel 1927
- Obstfelder døde ung og fikk ikke utviklet sin
lyrikk mer i retning av modernismen
- industrialiseringen og bydannelser var kommet mye
lenger ute i Europa
- tiden før og etter 1905 skapte ønske om å finne
vår egen identitet, og da var modernismens fremmedfølelse ubrukelig
- fortellertradisjonen fra den norske litterære
gullalder stod sterkt
- de fleste store forfatterne var enten døde eller
skrev ikke lenger
- generasjonsskifte med mange unge forfattere
- Nyrealismen ofte kalt etisk realisme, mens
realismen er kalt kritisk realisme
- Vankelig å skille nyrealister og heimstaddiktere
(den tids triviallitteratur)
- Kinck og Hamsun står for en kontinuitet i forhold
til den eldre episke nyromantiske tradisjonen, men begge ble etter hvert
også nyrealister
Kjennetegn på nyrealisme og forskjeller fra realismen
- romanen mest vanlig
- natulig for lyrikken stod svakt i realismen og
naturalismen
- mer av enkeltpersoners utvikling enn realistene
(1870-1890)
- ofte en kamp for å overvinne et problem av enten
etisk eller menneskelig karakter
- Freud og psykoanalysen en viktig faktor
- fikk ofte problemer i det etablerte samfunn
- romanpersonene var ikke erketyper, men individer
med ansvar
- mindre opptatt av samfunnsstrid og idedebatt enn
realistene
- orienterer seg historisk
- et resultat om ønske om å finne den norske
identiteten
- ofte utgangspunkt i landsens miljø, unntaket er
Bråten
- langt de fleste forfatterne kom fra landsens
miljø
- stedene for handlingen ofte oppgitt
- skrev på dialekt for å skape realisme og
geografisk orientering
- brei framstilling, stort persongalleri
- forteller har avstand til stoffet
- arbeideren fram i lyset
- forfatterne var ofte av samme klasse som personene
som ble skildret
- realismens forfattere skrev også om sin egen
klasse, men da fra borgerskapets
- nye forfattertyper ofte uten utdanning ble mer
vanlig enn uvanlig
- nyrealistiske emner skiller seg på en del områder
vesentlig fra realistenes
- mennesket i valgsituasjoner
- angst, samvittighetsnag og trang til å sone det
vonde en har gjort
- sjelen i konflikt
- moralske problem
- skyldfølelse
- personlig ansvar for seg selv og andre
- fellesskapet viktig
- kvinnelitteraturen får større betydning
- mange store romanverk i perioden - trend også ute
i Europa
- Falkberget med Christianus Sextus 3 bind,
Uppdal "Dansen gjennom skuggeheimen 10 bind, Duuns Juvikfolket 6
bind, Undset med Kristin Lavransdatter 3 bind m.fl
- en litterær epoke kjennetegnes som et tidsavsnitt
som er dominert av et system av litterære normer, kvalitetskrav og
konvensjoner
- å kalle perioden 1905 - 1945 nyrealisme kan bare
være rett dersom vi tar mange forbehold
- problemet heimstaddikting
- kamplitteraturen
- nasjonal realisme
- etisk realisme
- mangfoldet i litteraturen hadde aldri vært
større
- litteraturen var blitt allemannseie som
resultat av blant annet billigere produksjonsmetoder, mer fritid,
glødelampen og bedret kommunikasjon
- triviallitteraturen blomstrer og selger
atskillelig flere bøker enn de seriøse forfatterne
- dramatikken følger stort sett ibsentradisjonen,
men Grieg bryter delvis denne
- lyrikken mer en fortsettelse av nyromantikken og
går for mange over i kampdikt
- filmmediet og radioen
- nye forfattere som Vesaas stod for nytenking i
slutten av perioden
- heimstaddiktning regnet som litteratur som
bare levde der og da
- skildret folkeliv i nærmiljøer uten dybde
- personfokusering
- romantisering av bygda eller byen
- nyrealismen operer med de samme motivene
- liten forskjell, men heimstaddikterne sett ned
på, og noen er kommet ut av kategorien
- umulig å trekke klare skillelinjer
- basert på synsing fra litteraturhistorikere
og kritikere med base i Oslo og rikmålstradisjonen
Hamsun en overgangsskikkelse i norsk litteratur
· begynte som
nyromantiker
·
modernistiske trekk ved bl.a Sult
· ble
nyrealist, ofte sett på som modernist, heimstaddikter og endte som
landssviker
· tidlige år
- hadde mange jobber
- trikkekonduktør
- lærer
- snekker
- selger
- skomakerlærling
- forfatter 18 år - første bok
- journalist
- reiste til USA
- reiste mye rundt
- skrev senere kritiske kommentarer til det
amerikanske samfunn
- gift og skilt
- nyromantisk epoke - granskning av sjelen
- tok avstand fra realismen
- Benoni og Rosa
- nyrealistiske verk
- Børn av tiden, Segelfoss by, August, Siste
Kapitel m.a
- kritikk av den moderne sivilisasjon og dermed også
nyrealist (mener mange)
- Markens Grøde
- hyllest til det enkle jordnære
- fikk nobelprisen for boka
- sterkt romantisk preg
- likevel realistisk med hensyn til kritikken av
det nye samfunnet
- viste tidlig tendenser til å verdsette herrefolket
- fikk anerkjennelse i Tyskland
- sterkt antiengelsk
- verdsatte sterke menn
- ble dømt for landssvik etter krigen
- ble oversett som forfatter i mange år - av enkelte
enda
DEN NYE GENERASJONEN EPISKE DIKTERE
- de nyrealistiske forfatterne var først og fremst
epikere
- felles for de fleste var at de skrev historiske romaner
Sigrid
Undset
- debut 1907 med Fru Martha Oulie
- nobelprisen med Kristin Lavransdatter
- 15 romaner, 4 novellesamlinger, skuespill lyrikk,
barnebøker, essay og brev
- første del av forfatterskapet
- samtidsromaner om kvinner
- forherliget morsrollen og ekteskapet
- mot borgerlige konvensjoner
- sammensatte figurer gjør det vanskelig å se en
trend
- sterkt ønske om selvrealisering
- erotiske trekk i mange av romanene
- andre del av forfatterskapet
-
de
historiske romanene Kristin Lavransdatter og Olav Audunson
- historiske fakta
- psykologiske trekk hos flere viktig
- sterkt religiøst tilsnitt
- "vårt hjerte er urolig før det finner hvile i
deg"
- 17 romaner, 20 novelle bøker, dikt og artikler
- Den fjerde nattevakt, Christianus Sexus og Nattens
Brød de mest kjente
- skifter mellom normalprosa, dialekt og embedsspråk
- kristen humanistisk undertone i verkene
- enkeltmenneskes prøving og feiling
- psykologiske utviklingsromaner
- historiske romaner
- fokus på arbeidsfolk
- mye bruk av dialog i romanen
-
Olav
Duun (1876-1939) - Nord-Trøndelag og Namdalens dikter
- over 20 romaner og mange noveller
- Juvikfolket - 6 bind, Medmenneske, menneske og
maktene og Ettermæle høydepunkt i forfatterskapet
- historiske romaner og samtidsromaner
- sterk lokal tilknytning
- dialekt
- landskap
- miljø
-
vekt på
psykologiske forhold
- samfunnsskapte konflikter
- romansyklusen Dansen gjennom skuggeheimen 10
bind; debut 1911
- betydelig lyriker
- av de få som i mellomkrigstiden hadde
modernistiske trekk
- veien fra bonde til proletar
- nøyaktige miljø og naturskildringer
- nynorsk med dialektpreg
- tatt frem på 70-tallet av radikale
- bøkene var både preg av Nietzsche, livsdyrking og
komikk - vanskelig å kategorisere
- debut i 1906 med Lil-Anna og andre (noveller)
- 18 romaner, mange novellesamlinger og noen
skuespill
- intellektuell forfatter og kvinnesakskvinne
- legger vekt på arbeiderkvinnens kår
- refset samfunnet som nektet kvinnen utvikling -
likestilling ut fra kvinnens forutsetning
- ville ikke bli mann
- mot alt som er fornektende
- spesielt pietismen og kirken
- døde i 32 år gammel tidlig i epoken gravid og
narkoman
- skrev om miljøet i Enebakk og farens bruk
- om kvinnens dragning mot det erotiske
- av mange regnet som heimstaddikter
-
Sigurd Hoel
- epikeren blant det radikale firkløver
- sterkt influert av Sigmund Freuds psykoanalyse
- Veien til verdens ende viktig
- Syndere i sommersol og En dag i oktober skapte
rabalder i kristne pietistiske kretser og i den konservative pressen
- stor essayist, litteraturkritiker og
artikkelforfatter
- Oskar Bråten,
Axel Sandemose,
Cora Sandel,
Mikkjel Fønhus, Torolf Elster,
Gabriel Scott,
Roald Fangen er andre epikere fra epoken. Noen er regnet som
heimstadiktere og andre som nyrealister.
- mest kjent kanskje Axel Sandemoses "En flykting
krysser sitt spor" hvor vi blir kjent med Janteloven. Sandemose
debuterte med "En sjømann går i land" i 1931.