En bit av sjokolade

8. trinn skildret opplevelsen av sjokolade.

I norsktimene den siste tiden har elevene på 8. trinn øvd på å skrive gode fortellinger. Det er viktig at fortellinger inneholder skildringer. I forbindelse med dette fikk elevene en hyggelig overraskelse der de skulle bruke sansene for å beskrive og skildre en bit med melkesjokolade – et lite stykke Norge. Her kan dere lese noen av bidragene.

Lukter søtt – sjokoladebønner.
Jeg blir glad av å lukte på den.
Jeg får lyst til å spise den med en gang.
Jeg tenker nam og blir sulten på noe søtt.
Får vann i munnen.

Mmm.
Smelter på tunga.
Smaker vidunderlig – måtte ta en bit til.
Smaker søtt, smaker forelskelse.
Måtte ta enda en bit.
Mmm.

Skrevet av Per Simen Svendsberget


Den gylne, brune biten som bare ligger der.
Det rasler i den gule emballasjen.
Det lukter helt himmelsk.
Beinet begynner å riste.
Sjokolade, sjokolade som er så godt.
Sjokolade på en onsdag.
Jeg tar en liten bit.
Å, så godt med sjokolade.
Sjokolade som er så godt,
sjokolade på en onsdag.

Skrevet av Njål Fjellstad Kvilvang og Andreas Bernhardsen Westbye



Vi ser den.
Brun og blid, fin og gul.
Lyden minner oss om lørdagskvelden, da vi så på Skal vi danse.
Den lukter som påske, da vi sitter ved bålet utenfor hytta.
Jeg føler en trang til å stappe hele i kjeften.
Vi smaker julekalenderen vår, og jeg blir tørst, og vil ha melk.

Skrevet av Linnea Rustad og Elin Endal


Gul påske
Knitring i papiret
Ku
Logo
Lukter sjokolade
Føler at den smelter
Smaker sjokolade
Smaken etter er vond.

Skrevet av Mathias Emil Lundbye og Johan Løken Walmsness


Der lå den brune, myke klumpen med en stork på ett ben. Den lå deg og ville at jeg skulle smake. Jeg følte på trangen. Klarer ikke å holde meg unna lenger. Den sand en vakker sjokolade-sang. Den lukter søtt og det lukter påske av den. Den får munnen min til å renne som en bulldogs munn. Magen min lengter etter å ha den i seg. Det er det eneste jeg trenger. Den brune, myke klumpen. Den smaker himmelsk som engelen selv. Biten får smakskjertlene mine til å bli ømme. Nå var den borte. Borte for alltid. Jeg får aldri smake på den brune, myke klumpen igjen.

Skrevet av Maren Hartz Repshus og Mia Svenkerud-Nesset