Vitenskapelig «eggforskning»
I de første naturfagtimene på 8. trinn fikk elevene prøve seg på en vitenskapelig metode hvor samarbeid, drøfting og gode løsninger stod i fokus. Elevene fikk utdelt hvert sitt ukokte egg, papir, hyssing og tape. Oppgaven bestod i å komme fram til en innretning som skulle «sikre» egget slik at det ikke ble knust når det ble sluppet ut gjennom vinduet fra annen etasje på skolen.
Noen foreslo å koke egget, andre å putte det opp i en Nugattiboks, men de fikk ikke andre hjelpemidler enn det de hadde fått utdelt. Drøftingene og de ulike løsningene var mangfoldige. Noen valgte bare å pakke inn egget i lag på lag med papir, andre puttet egget i en konvolutt fylt med papirkuler eller lagde fallskjermer i ulike størrelser.
Før selve «eggdroppet» måtte hver gruppe begrunne hvorfor de hadde valgt den løsningen og hvorfor det ville hindre at egget ble knust, ved å benytte ulike naturfaglige begrep.
Endelig var det klart for selve «eggdroppet». En elev fra hver
gruppe ble med opp i andre etasje, mens resten av elevgruppen stod
nede på bakken og ventet i spenning for å se hvordan det gikk med
sitt egg. Ingen fikk lov å sjekke egget før alle var sluppet, og vi
var samlet på bakken.
Iveren og gløden var stor blant elevene da de forsiktig pakket opp hvert sitt egg. Noen hadde allerede en mistanke om at det hadde blitt eggedosis, da egget hadde en mistenkelig lyd da det traff bakken, mens andre pakket opp egget til ville gledeshyl da de fant egget sitt like helt etter elegante svev ned mot bakken. Elevene fant ut at de som hadde laget en stor fallskjerm til sitt egg var de som hadde størst mulighet til å treffe bakken uten å bli knust, fordi det økte luftmotstanden slik at hastigheten ned mot bakken ble mindre.