Rapport fra Krakow
Charlotte, Emil, Alf, Morten og Maren. Alf viser frem det tatoverte fangenummeret fra Auschwitz.
10.klasse er nå halvveis på sin 8 dager lange tur med "De hvite
busser". Ett av høydepunktene har
vært møtet med tidligere Auschwitz-fange, Alf Knudsen, som med sitt
vennlige vesen og levende
fortellinger fra sitt liv som fange, har gjort stort inntrykk på oss
alle.
Vi befinner oss i skrivende stund i Krakow. Fire dager er gått siden
vi forlot Rena, fredag morgen.
Mye har skjedd og inntrykkende har vært mange. I morgen skal vi
besøke de fantastiske saltgruvene i Wieliczka, før kursen settes mot den tyske hovedstaden Berlin.
Markedsplassen i Krakow.
Som nevnt har mye skjedd siden vi dro avgårde med buss fra Rena.
Første dag ble for en stor del
preget av buss, buss og atter buss. Men etter cirka 90 mil på bussen,
nådde vi omsider København.
Snart var alle plassert i lugarer og kveldsmaten stod på bordet -
kylling. Litt morsomt var det da
vi oppdaget at tidligere Auschwitz-fange Alf Knudsen var på samme
båt som oss, på vei til Auschwitz med en
annen klasse. Vi kom i prat med han - en svært
trivelig kar.
Resten av kvelden var fri på båten; kortspill,
handling, og sosialt
samvær var noen av aktivitetene.
Snart var klokka 23 og det var på tide å finne senga. Tre timer
hadde gått siden vi forlot Køben
og vi var godt i gang på vår ferd mot Swinouijce, i Polen.
Lørdag morgen klokka 8 var det landgang i Swinouicje. Vi var
effektive og brukte ikke lang tid
på å komme på plass i bussen. 73 lange mil lå foran oss. På vei mot
Krakow hadde vi tre gode stopp
med innlagt mat og benstrekk. For at tiden skulle gå fortere, hadde
reiseleder Liv Berit Haglund fra
Rena lagt inn bolker med informasjon og filmer - først og fremst med
tilknytning til holocaust og
leirene, men også om landskapet vi befant oss i på det polske
slettelandet.
Ikke noe vondt å si om Liv Berit, men det ble ekstra spesielt da Alf
Knudsen, som kjørte parallellt
med oss i en annen buss, hadde tilbudt seg å bli med i vår buss
etter en av pausene. Alf tok derfor plass
sammen med oss etter en stopp på "Krokodillen" et par timer sør for
Swinouicje. Som tidligere fange i mer
enn 2 år og opphold i ikke mindre enn seks konsentrasjonsleire (inkludert
Auschwitz I og II) hadde han en spennende
og dramatisk historie å fortelle, som gjorde inntrykk på oss alle.
Om opplevelsen i leiren Majdanek satt
spesielt én hendelse i, da SS-sjefen i leiren Anton Thumann ble
irritert på en liten gutt som gråt. Thumann
tok tak i beina til gutten og slang han rundt slik at hodet
hans smalt mot en vegg gjentatte ganger, slik at han døde.. Fortellingene til Alf var
mange og både elever og voksne i bussen lyttet nøye.
Det gjør inntrykk..
Ved neste pause måtte Alf forlate
oss,og vi tok fatt på siste del mot Krakow.
Klokken 21 på kvelden var vi omsider
fremme på Hotel System Premium. Etter et kjapt kveldsmåltid var
dagen over.
Dag 3: Nok en krevende dag, men på en litt annen måte. Besøk i
konsentrasjonsleirene Auschwitz I og Auschwitz II - Birkenau ventet.
70 minutter tok turen i buss, så var vi der..i Oswiecim, bedre kjent
som Auschwitz.
Spenningen var nok noe mer anspent enn vanlig. Vi vet alle at dette
ikke er stedet for tull og tøys. Her må man
opptre med respekt og verdighet.
Snart ble vi delt i to grupper, A og B. Med hver vår guide fikk vi
sett oss rundt i leirene. Guiden hadde mye å fortelle
om grusomhetene som skjedde her for om lag 65 år siden. Men
her sier en del av utstillingene mer enn 1000 ord; briller,
hår, sko, klær, kofferter, bilder... alt fra fangene som
måtte lide her.
Høyspent..
Mens vi var i Auschwitz I, fikk noen av oss nok en gang gleden av å
treffe Alf Knudsen. Vi slo av en prat med han. Svært intereessant
selvfølgelig.. Selv om dette var hans 89.tur til Auschwitz kunne han
fortelle at han fortsatt hadde en klump i magen hver gang han
spaserte i gatene forbi blokkene, hvor han en gang var fange nummer
190515.. Ikke vanskelig å forstå.
Alf og kona, Signe som for øvrig har vært ved Alfs side på 85 av
hans 89 besøk her nede, er utrolig flotte. Vennlige
og imøtekommende på alle måter. Det står respekt av det de
gjør for å påvirke ungdom og fortelle hva som en gang har
skjedd..og som ikke må få lov til å skje igjen.
Minnemarkering i Auschwitz I.
Auschwitz II -Birkenau.
Isak, Stian, Michelle, Martha og Hanne i en av sovebrakkene i Birkenau.
Minnemarkering i Auschwitz II.
Etter mange sterke inntrykk i de to Auschwitz-leirene var det klart
for temakveld, sammen med Alf og skoleklassen han følger på turen.
Utrolig flott at vi har fått denne
muligheten på vår tur med "De hvite busser". Alfs beretninger gjør
et voldsomt inntrykk på oss alle. Alt han
har opplevd av grusomheter og at han har greid seg gjennom nærmere 2
1/2 år i tyske og polske (samt Grini)
konsentrasjonsleire viser bare at Alf Knudsen er en helt spesiell
kar. Det har han vært gjennom hele livet og er det fortsatt.
- Jeg håper noe av det jeg har fortalt kan være med å påvirke dere
til å bli antinazister og antirasister, var Alfs sluttappell
til elevene etter en begivenhetsrik halvannen times temakveld.
Så er vi kommet til fjerde og foreløpig siste dag på vår 8 dagers
tematur. Denne dagen har i stor grad vært fridag. Som i går
var været fantastisk. 24-25 grader, strålende sol og "kortbukse-vær".
Dette i kombinasjon med at Krakow er en fantastisk flott
by, gjorde sitt til at dette ble en strålende dag for oss
alle. Mange benyttet anledningen til å shoppe litt ekstra i et land
som har et prisnivå langt under det vi er vant med hjemme i
Norge. Eller hva med pølse og brød for 2 kroner, 2 hamburgere på
Burger King for 12 kroner? Treleker, krystall, klær og sko ligger
også på et prisnivå som gjør at vi føler oss ganske "rike".
Mette har det gøy..
Ellers trenger man slett ikke bruke penger for å ha det hyggelig her
i byen. Slapp av med en billig Cola og se på livet som
rører seg på markedsplassen Rynek Glowny; hestedrosjer, den
flotte Mariakirken, Markedshallen, blomsterselgerne, de tamme duene,
trompetisten i tårnet, musikken fra gatemusikantene. Livet i
Krakows gamleby er ikke å forakte.
Programmet i byen ble avsluttet med middag og folkloredans på et
utested bare noen hundre meter fra markedsplassen. På menyen i dag
stod svin. Nå står det 3-2 i favør svinemiddag, kontra kyllingmiddag.
Kan kyllingene ta igjen grisene?? :)
Da maten var spist ble vi underholdt av en av Krakows lokale sang-og
dansegrupper. Med polske folkedrakter sang og spilte
de for oss.
Skjønt, vi publikummere måtte bli med på moroa. Ikke lett å si nei
når man blir bedt opp til dans! Moro!
,
Britt-Inger svinger seg..
Peder på dansegolvet.
10 A og 10 foran monumentet for slaget ved Grundwald. Krakow.
Dette er altså noe av det vi til nå har opplevd på våre fire første
dager med "De hvite busser". I morgen venter saltgruver og
bussreise til verdensmetropolen Berlin. Spennende..
Geir H
Krakow, 21.september 2009