Rapport fra Polen og Tyskland - Dag 1
Reiseleder Liv Berit.
05:30 mandag morgen møtte mange trøtte og spente elever opp utenfor Åmot Ungdomsskole, de skulle på en tur, en tur de sent vil glemme…
Det var fortsatt bekmørkt når bussen gikk klokka seks. Mange var trøtte og ville sove. Reiseleder, Liv Berit ”Libben” Hagelund? , sa det skulle være stille slik at de som ville sove, skulle få sove, så kunne vi ta beskjeder og slik når folk var litt mer våkne. Første etappe gikk til Myklegaard hvor vi byttet bussjåfør til han som skulle være med oss resten av reisen. Jeg prøvde som mange andre å høre på musikk og sove, men det var lite vellykket.
I Moss ble første pause, en halv time. Her var det en bensinstasjon, og siden bussen ikke var åpen måtte vi stå ute, og det var kaldt. I bussen hadde jeg igjen et mislykket forsøk på å sove.
Første stopp i Sverige var i Håby. Her fikk vi nesten en times pause, og like før vi dro kom det to busser til med elever som reiste parallelt med oss med Hvite Busser til Auschwitz. Den ene bussen hadde til og med samme reiseleder som vi hadde da jeg reiste til Tyskland og Polen med broren min sin klasse for fire år siden. Plutselig begynte klokka å bli ganske masse, og folk var ikke så trøtte lengre. Det ble mer prat og folk spilte kort og lignende.
Klokka tolv var det en times pause i Bjørkeng, fortsatt i Sverige. Her fikk vi kjøttbullar, salat og poteter. Da vi kom inn i bussen igjen fortalte Libben om hvite busser, historien bak det. Vi så også på en film om akkurat det samme med noen kommentarer fra tidligere fanger fra blant annet Sachsenhausen og Ravensbrück. Denne hadde jeg sett tidligere siden jeg har vært med på turen tidligere.
Frem til Karlskrona - hvor vi skulle ta båten fra - hadde vi to pauser. Vi så på filmen ”Bølgen” som var om en klasse i USA på 60-tallet som lurte på hvordan det kunne bli til at folk hørte på Hitler, at de ble med ham. Læreren i historieklassen bestemte seg derfor at han skulle se om han fikk til det samme, om han kunne få den samme makten og situasjonen om han kjørte sterk disiplin. Dette gikk fryktelig galt, de opprettet en gruppe, Bølgen, som grovt kunne sammenlignes med nazistene til Hitler, problemet var bare; de skjønte det ikke selv!
Fremme i Karlskrona måtte vi vente i ca. en time. Først fikk vi boardingkortene og så måtte vi vente i et slikt venterom eller noe. På båten, en skulle jeg sove på lugar med Ingeborg, Anne-Marthe og Luella, noe jeg var veldig fornøyd med! Klokka ni skulle vi spise middag på restauranten i båten. Her var igjen elevene fra de andre bussene. Vi fikk hamburger og pommes frites med utvannet juicesaft å drikke. Etterpå sjekket vi ut taxfreen. Den var liten men den hadde godt utvalg. Men etter hvert merket vi at vi ikke hadde sovet veldig lenge den dagen, derfor gikk vi til lugaren for å sove.
Jeg merket at dagen hadde gått utrolig fort. Vi hadde kjørt 84 mil på 13,5 timer! Vi hadde jo ikke akkurat gjort så veldig mye, men tiden hadde flydd! Bare tenk på hvor fort resten av turen kommer til å gå…!
Av Ane Grindstad