I dag var den viktigste dagen på hele turen. Vi ble vekket rundt sju til frokost. Det er den fineste frokosten jeg har sett, De hadde ”choco-pops” og kaker. Når frokosten var ferdig skulle bussen gå! Vi skulle søren meg til Auschwitz I og II. Det var helt, helt uvirkelig. Seriøst! I de leirene er det så mange folk som ble drept, helt unødvendig!

Vi så på film og kom fram til Auschwitz I. Der traff vi igjen Robin og hans mamma. Der fikk vi se en film til, før vi ble delt inn i A og B, for å få hver vår guide. Engelsktalende heldigvis. Det var flaks! Jeg tror ikke det var noen som klarte å se for seg hva som faktisk hadde skjedd der hvor vi gikk inn porten med ordene: ”Arbeit mach frei.” Det går ikke an. Inne i leiren var det mange brakker, og det var gasskammer og krematorie der. De fleste brakkene var bygd om slik at det hang bilder og tekst på veggene.

Omvisning i Auschwitz I.

Guiden tok oss med inn i noen av brakkene, og fortalte oss den viktigste historien. Det er uvirkelig. Tårene begynte riktignok å renne når man kom inn i et stort rom hvor det lå haugevis med hår! Gikk man videre så man barneklær og barnesko. Det var fælt, fælt, fælt! Da skjønte man plutselig hvor mange det hadde vært der. Man kunne og se voksen sko, og det gjorde et sterkt inntrykk det og. Folk hadde hatt med seg masse rart dit, så det var mange kamre med ting og tang, men det var ikke like sterkt, eller like personlig. Tårene rant igjen når vi kom inn i en bakgård hvor kvinner hadde blitt brukt til forsøk, og hvor de hadde blitt skutt. Der holdt vi en flott minnestund. I en annen brakke var det liksom et fengsel. Det var celler hvor man måtte stue seg sammen for så så lenge. Vi gikk inn der hvor krematoriet og gasskammeret hadde ligget, men det var heller ikke like sterkt, for det var rekonstruert.

Etter endt guidet tur fikk vi mat, og man kunne gå inn i leiren igjen. Det gjorde jeg, og da fikk jeg se det verste jeg kan tenke meg. Vi gikk inn i en av brakkene guiden ikke hadde tatt oss med til, og der var det et rom fylt med bilder av døde barn! Bildene viste ikke barna når de var døde da. Alle hadde de søteste, fineste smilene du kan tenke deg, og de var så uskyldige. Det er det verste jeg har vært med på. Jeg grein. Under den guida turen hadde vi sett masse bilder av fanger som var døde, og jeg synes det var sterkt, men det var ingen ting i forhold.

Vi dro videre til Auschwitz II-Birkenau når klokken var rundt ett tror jeg. Den er sju ganger så stor som Auschwitz I. Der fikk vi høre en fortelling på norsk om historien rundt Birkenau før, under og etter krigen. Det var brutalt. Vi var oppe i et tårn, og kunne se utover to sletter med brakker, noen delvis bomba ned, noen helt bomba ned. Det var noen få som sto fortsatt. I midten gikk en jernbanelinje. Vi ble guidet rundt i store deler av leiren, og så de nye brakkene, de gamle brakkene og de bombede krematoriene. Vi holdt en minne stund på en brosteinsplass. Hver brostein der symboliserte ett dødt menneske. Det som egentlig var litt fælt der var at når de hadde brent kroppene så spredte de noen ganger bare asken på bakken, så vi gikk egentlig på døde mennesker. B-klassa var og så på et slags dusj-sted, men det var ikke jeg med på, for jeg og Gjertrud mistet vår gruppe mens vi var midt i en tanke-forestilling og mødre som får se sine barn et par minutter hver dag.

Dette var en uvirkelig dag, og skal man kunne få en forståelse av hva som har skjedd er man nødt til å ha en kraftig fantasi. Du forandrer helt syn på en del ting. Dette er et minne for livet. Jeg har vondt i magen.

Etter Birkenau dro vi tilbake til Auschwitz for å spise middag. Da spiste vi i SS-kantina. Litt ekkelt. Vi fikk suppe og kjøtt og potet mos og salat. Ganske godt.

Denne kvelden hadde vi fri, og da fikk vi dra inn til Krakow by. Der var det så koselig og gøy. Det var en del som tok en slags el-bil sak opp til markedsplassen. Det var ikke stabilt. Tenk deg et tog med minst 15 personer i som ligger på tre hjul i svingen. Kjetil digga det! Når alle var telt på markedsplassen kunne vi gjøre hva vi ville i et par timer. Jeg gikk med Ellen, Signe og Linda, og noen ganger hang Gjertrud på og. Vi startet med å ta ut penger, når det var gjort gikk vi inn i shopping gata. Der fant vi en karikaturtegner. Det var gøy. Jeg fikk store tenner, og jeg er elendig i pruting! Shopping gata var ikke spesielt morsom i dag, og det var litt for dyrt, derfor endte vi opp med å lete etter Robin og hans gjeng. Da vi ikke fant dem tok vi en tur med hestedrosje. Det er det koseligste jeg har vært med på. Jeg følte meg kongelig.

Denne kvelden ble avsluttet med en tur på drit billige McDonald’s, som de fleste andre. Det var mange spennende ting som hadde skjedd med de andre og. Noen hadde til og med vært innom en homse bar. De kom fort ut igjen!

For å komme oss tilbake hotellet måtte vi ta drosje. Det ble en del kork og kø når vi trengte 12 drosjer på en gang. Men gøy var det. Og steike så fort drosjene kjørte på hovedveien. Man skulle tro de kjørte om kapp. På hotellet ble vi kasta rett til rommene våre, men jeg er ikke så sikker på at dagen ender der, men det vil tiden vise. Vi fant på en løsning med å sitte ut av vinduet og snakke, men det ble litt bråkete når det strakte seg over to etasjer. Vi ble oppdaget!

Camilla Erlandsen 23:57 12.09.06

Forside | Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

 Send gjerne kommentarer om skolens hjemmesider! 
webmaster