Med over 600
utstillere og over 27000 besøkende er BETT verdens største
messe/utstillingsområde for IKT og skole. BETT har også svært
stort besøkstall fra land uten Storbritannia. Hele 8,7 % av de
besøkende kommer fra land utenfor de engelske øyer.
Selv om man
bruker mange dager på BETT, er det så godt som umulig å få med
seg alt. Man må velge hva man skal sette seg inn i eller
studere. Svært mange går også fra BETT med poser fulle av
informasjonsmateriell. De fleste tar nok med flere kilo i en
digital alder der alt kan lagres på en USB minnebrikke. Det
kan være en fordel å fordøye inntrykk i ettertid. Litteratur
kan leses og nettsteder oppsøkes i fred og
ro.
Trykk fra
skolemyndigheter
Britiske
skolemyndigheter er tungt tilstede på messen. Også i år ble
BETT åpnet av den brittiske utdanningsministeren Ruth
Kelly, men i
motsetning til tidligere år ble ingen store reformer/planer
lansert. Til gjengjeld var det ikke få medarbeidere det
britiske utdanningsdepartementet, Department for Education and
Skills hadde på ulike møteplasser. I tillegg var mange
”underavdelinger” av departementet som Becta (Technology
agency) tilstede. BETT-besøk gir en unik mulighet til å sette
seg inn i britisk ”policy” innenfor IKT og skole. Britisk
tenking og ”policy” på dette området kan
man lese i planen som ble publisert i april forrige år – Harnessing
Technology – transforming Learning and Childrens’s
Services.
Viktige private
initiativ skjer også. Estelle Morris, tidligere
undervisningsminister i Storbritannia, har lansert Iquity Digtal Divide
Campaign på bakgrunn av at 1 av fire elever mangler
Internett-tilgang hjemmefra til sine studier. Mange norske
skoler får nå også denne problematikken tett inn på
livet.
Satsing på
læringsplattformer
Forrige år
stod ulike elektroniske tavler (whiteboards) sterkt i fokus på
BETT. En av grunne til dette var myndighetens bevisste
satsning på bruk av elektroniske tavler i britiske skoler, og
som ble fulgt opp med økonomiske incentiver.
I år var fokus
dreid til læringsplattformer. Det britiske
utdanningsdepartementet vil i år satse 20 millioner £ på
læringsplattformer og tilsvarende neste år. Dette vil skape et
stort marked og svært mange aktører er på banen med tanke på
posisjonering og markedsinnflytelse. Becta er nå inne i
prosess med lage kravspesifikasjoner
til leverandørene.
I Storbritannia
er Blackboard
og WebCT de ledende aktørene, men opp mot 15 andre
kommersielle firmaer er inne i konkurransen, og hvem som etter
hvert blir ledende når satsningen slår til for fullt gjenstår
å se. Etter BETT 2006 har det kommet fram at Blackboard og
WebCt skal fusjonere.
Norske Fronter
har satset stort i
Storbritannia og mener de har et produkt som absolutt vil
hevde seg i konkurransen. Fronter har nå i flere år vært
tilstede på BETT og ENIS redaksjonen traff på Fronters stand
medgründer i Fronter og nåværende styreformann Bjarne Hadland.
Han var svært optimistisk på Fronters vegne og mener absolutt
de kan hevde seg. Blant annet mener han at all erfaring og
utvikling gjort i Norge over mange vil telle i positiv
retning.
BBC og digitale
læringsressurser
I Norge
mangler man et marked for digitale
læringsressurser og lærere bruker mye tid på å finne slike
ressurser. I Storbritannia vil BBC bruke hele 150 millioner £
på å utvikle digitale læringsressurser. Dette er i realiteten
offentlige midler. Storbritannia som på mange måter er mye mer
konservativt enn Norge går inn med store midler for å støtte
opp om engelske læreplaner. I Norge er dette overlatt til
trange kommunebudsjetter og markedet.
Opp mot
halvparten av den engelske læreplanen vil bli dekket. Private
aktører i markedet murrer og det blir truet med rettssaker,
men på BETT ble
Jam lansert.
Jam
er egentlig en portal og navnet har blitt valgt med omhu etter
samtaler og samarbeid med barn og ungdom. Navnet skal være
kult. Den offisielle åpningen fant sted 27. januar forrige
måned. Jam er kun åpen for britiske skoler, så det er umulig
akkurat nå å bedømme nettstedet. Stephen Heppel, som har vært
involvert i prosjektet, sier at innholdet man kan finne er
”very, very cool stuff”.
Det er lagt vekt
på innholdet og måten å lære seg lærestoff på skal være
individualisert, og ikke i så stor grad skal passe lærerstyrt
undervisning.
I en tid hvor
norske skoler oversvømmes med datamaskiner som er kassert av
næringslivet, er det interessant å se at kravspesifikasjoner
er forholdsvis høye. Man bør minst ha en 2,2GHz Pentium eller
tilsvarende AMD/Apple prosessor. Lyd er et krav og man må ha
bredbånd. Riktignok finnes det en text only
version.
Konservativ
pedagogikk eller kreativitet
Britiske
skolemyndigheter sier som norske at all læring skal tilpasses
den enkelte elev. Om det er slike i praksis kan diskuteres.
Mye teknologi som blir vist fram på BETT støtter opp under det
man kan kalle gamle læringsformer, tavlepedagogikk, one size
fits all og læringsplattformer der det viktigste er
kontroll.
Alle engelske
lærere er heller ikke alltid fortrolige med IKT. En tredjedel
av engelske lærere sier at de ikke er kompetente på bruk av
IKT, og en Becta undersøkelse har konkludert med at bare 11
prosent av skolene kan karakteriseres som e-enabled
institutions. Evaluering av elever skjer i stor grad på
bakgrunn av prøver, og eksamener blir gjennomført med penn og
papir.
På den annen
side er det mange steder man kan finne kreativ utfoldelse der
elevers egen skaperkraft og kreativitet står i fokus som f.
eks. Create at
BETT der videoproduksjon, podcasting og musikk står i
fokus.
Flere
bilder
Se
slideshow