Prosjektets mål og målgruppe 
(NB - planen er noe omredigert med tanke på at den er lagt ut på Internett) 
Prosjektets mål er å utnytte IKT til pedagogisk innovasjon i klasserommene og i skolehverdagen. Vi tror at bruk av datateknologi i klasserommene kan øke potensialet for læring, særlig når det blir brukt i samarbeid elevene imellom, informasjonshenting (Internett) og ved at elevene kan uttrykke sine tanker og ideer. Internasjonale forskningsundersøkelser støtter opp under disse antakelsene. En viktig forutsetning for å lykkes med satsning i datateknologi i skolen, er at lærerne også har kompetanse i IKT innenfor sine fag og ser mulighetene den gir i skolearbeidet og i prosjektarbeid. Det er også viktig å skape forståelse for hvilke muligheter datateknologien gir til andre tilnærminger til kunnskapstilegnelse, for eksempel ved å flytte fokus fra undervisning til læring. Fra kateterstyrt undervisning til å gi elevene et reelt ansvar i sin egen undervisningssituasjon. Målet blir da tosidig:  

a) Skape et læringsmiljø der elevene skal være i fokus

• Skape nettbaserte læringsmiljøer for alle skolens elever og klasser

• All undervisning skal gjennomsyres av aktivt arbeidende elever

• Elvene skal i større grad ha ansvar for egen læring

• Undervisning tilpasset den enkelte elev

• Skape positive læringsmiljøer

• Flytte fokus fra undervisning til læring

• Læreren skal i større grad være veileder

b) Utvikle nye lærerroller gjennom bruk av digitale læremidler i et nettbasert læringsmiljø

• Alle lærere skal bruke nettbaserte systemer som en del av skolehverdagen

• Alle lærere ved skolen tilegner seg kompetanse på datakort nivå. Her vil det være aktuelt å se på danske løsninger med alternativt datakort beregnet for lærere som bygger på teamarbeid

• Lærere med utdannelse innenfor IKT spisser sin kompetanse seg innen et område, f. eks. bruk av multimedia på Internett

• Alle lærere utvikler kompetanse på tverrfaglig bruk av IKT i prosjektarbeid gjennom prosjekter på skolen 

Prosjektets innhold – nettbaserte læringsmiljøer
Digitale læremidler har i mange år stått i fokus i høgskole- og universitetsmiljøer. Arbeidsgruppen for digitale læremidler har gjennom flere år jobbet med problemstillingen, og det vil være nyttig å lære av erfaringer fra disse miljøene. Samtidig vil det være innlysende at grunnskoler og videregående skoler har andre behov og andre tilnærmingsmåter til bruk av digitale læremidler enn høgskolene og universitetene.

Arbeidsgruppen for digitale læremidler definerte i 1997 digitale læremidler slik: Arbeidsgruppen har tolket “digitale læremidler” i vid forstand, som det totale læringsmiljøet der ulike aspekter ved informasjonsteknologi utnyttes som et verktøy for å fremme læring via produkter (“læremidler”) og prosesser (“læringsformer”), og der biblioteket fungerer som en integrert medspiller i forhold til begge komponenter.

Dette er en bred definisjon som også passer svært bra inn i hvordan man kan tenke seg bruk av digitale læremidler i grunnskolen/videregående skole. Produkter (”læremidler”) i form av undervisningsopplegg, leksika, e-bøker og e-læringsverktøy vil for de fleste naturlig høre inn under begrepet digitale læremidler. Prosessen (”læringsformer”) der f. eks. elever selv er produsenter/forfattere av digitalt innhold på Internett eller for et Intranett bør også, som arbeidsgruppen sier, høre inn under definisjonen.

Elevene vil i en slik sammenheng ofte jobbe tema- og prosjektorientert og der skolehverdagen er organisert på en helt annen måte enn før. Læreren har i mye større utstrekning en veilederrolle og elevene skal være aktive bidragsytere, ikke passive mottakere. Dette er tråd ned L-97 som sterkt vektlegger slike arbeidsformer.

Universitets- og høgskolemiljøer har satt fokus på dette temaet over mange over år. Mange forsøk har blitt gjort, verktøy har blitt evaluert og undervisningsopplegg har blitt tilbudt over Internett.

Vi ser nå at fokus både nasjonalt og internasjonalt også har blitt satt på grunnskolen/videregående skole. Markedsaktørene, de store internasjonale programvare gigantene, er på banen.

• Microsoft Encarta ClassServer  - på BETT messa i London i januar 2001 lanserte Microsoft som sin viktigste nyhet Microsoft Encarta ClassServer. Dette er et verktøy for lærere og elever hvor man kan legge inn undervisningsopplegg, sjekke elevers framgang, evaluere elevarbeider, gi oppgaver og prøver.
• IBM Learning Village – dette programmet har vært på markedet i flere år. Programmet er under norsk oversettelse og støtter opp under et nettbasert læringsmiljø
• Think.com – nettbasert læringsmiljø lansert av databasegiganten Oracle. Norske ENIS skoler besøkte i januar den svært medieomtalte engelske skolen Netherhall. Skolen samarbeider aktivt med Oracle i bruk av Think.com og er svært fornøyd med løsningene.

I Norge har FirstClass fått en viss utbredelse og Classfronter som er svært utbredt i høgskole- og universitetsmiljøer posisjonerer seg for grunnskolen. Andre aktører er også på banen.

Svært mange norske skoler er i dag inne i en utvikling der skolehverdagen blir omorganisert. Prosjekt- og tema arbeid er viktig. Åpningstider blir utvidet. Internett har begynt å spille en viktig rolle. Mange ser på løsninger hvor elever kan få tilgang til skolens periodeplaner, ukeplaner og ressurser hjemmefra. Vi ser en utvikling bort fra papir og til digitalt innhold.

Åmot ungdomsskole har vinteren/våren sett på ulike løsninger på hvordan skolen skal kunne ta i bruk e-lærings verktøy. Skolen har hatt besøk av representanter for private markedsaktører og vi har fått innføring i hvordan Høgskolen i Hedmark bruker e-lærings verktøy.

Innenfor bruk av digitale læremidler vil det i de nærmeste år, skje en voldsom utvikling. Mens samfunnet utenfor skolen har forandret seg fullstendig, har skolen på mange måtet vært en konservativ institusjon. Digitale læremidler vil bidra til en mye større fleksibilitet i læringsprosessene og også gi elevene større valgfrihet med hensyn til

• Studieprogresjon
• Tid og sted for studiet
• Bruk av ulike læremidler og ulik teknologi
• Interaksjon med lærere og medstudenter
• Selvstendighet og ansvar for egen læring
• Påvirkningsmulighet i forhold til didaktikk og faglig innhold

Slik frihet skal må ikke forstås i et snevert liberalistisk perspektiv. At studenten settes i sentrum er primært knyttet til at det i dag er et grunnleggende krav om livslang læring og at kompetansebehovet er flyttet fra å vite å beherske til å forstå, analysere og handle.

Et eventuelt prosjekt vil måtte sette fokus på:

• Infrastruktur - bredbåndsforbindelse til Internett som forutsetning for seriøs bruk av digitale læremidler og e-lærings verktøy
• Prosessen (”læringsformer”) der elevene selv produserer digitalt innhold. Her har skolen stor erfaring gjennom aktiv bruk av Internett over flere år.
• Organisering og pedagogikk
• ”Jentefokus” – dette gjelder både elever og kvinnelige lærere

Gjennom samarbeid med andre grunnskoler, høgskolemiljøer og mulige utenlandske miljøer gjennom at skolen er ENIS skole, tror vi at vi vil høste erfaringer som kan ha stor overføringsverdi til andre skoler.

Forside | Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!