|
|
|
 Vi var de første som kom til biblioteket, hvor
majoren satt og ventet på barna han skulle lese for. Vi satt oss diskret på bakerste
benk, i håp om at vi ikke skulle bli lagt så veldig godt merke til.- Skal dere høre på eventyr? spurte majoren med et vennlig smil. Vi fortalte at vi kun var der for å lage reportasje, og majoren betrodde oss at han var litt nervøs siden Anne Cath. Vestly hadde lest tidligere i dag. - Hun er sikkert mye flinkere enn meg, sa han og åpnet boka han hadde med. Hittil hadde bare en gutt kommet, men da det ble annonsert over høyttaleren at majoren skulle lese kom det flere.
- Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. Ikke før han hadde sagt det, var resten av barna ute av biblioteket.
|
|
|
Forside
| Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider! |
Eventyret han skulle lese var "Keiserens nye klær". Barna som hørte på var
ganske ukonsentrerte, de var mer opptatt av å snakke med hverandre, gjøre grimaser, noen
pusla puslespill mens andre satt i sin egen verden og gomlet godteri. En hadde tatt med
seg sin egen bok, men da han oppdaget at han blødde på fingeren ble verken hans egen
eller majorens bok så viktig lenger. Majoren var flink, han, men etter 10-15 minutter var
det bare tre av barna som satt igjen og hørte på.