I perioden 9.-11.desember ble det for andre året på rad arrangert Nobeldager ved skolen vår. I løpet av disse tre dagene er aktivitetene mange. Alt knyttet opp mot årets fredsprisvinnere Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman. Noen av elevene tilhørte "journalistgruppa". Her er deres beskrivelse av aktivitetene.
På Åmot Ungdomsskole har det foregått et
prosjekt fra onsdag til fredag. Dette prosjektet handler om Nobels
fredspris.
Alle elevene ved Åmot ungdomsskole jobber med Nobels fredspris. En
gruppe på 22 elever drar inn til Oslo for å dekke Nobels fredspris
under utdelingen og konserten etterpå. Resten av elevene er på
skolen og jobber med oppgaver om Nobels fredspris, prisvinnerne og
kulturen i Liberia og Jemen.
Vi som er med på journalistgruppa har gått rundt og intervjuet de
andre gruppene. Blant annet så traff vi Niels og Casper som er på
den gruppen som lager mat.
De var opptatt med å lage meny, men ville ikke
fortelle oss hva de hadde planlagt. De går i 8. klasse så det er
første gang de er med på dette opplegget. De syntes dette er veldig
morsomt, men de syntes det var litt mye teori, de ville heller lage
mer mat. De har også lært litt om prisvinnerne. Casper synes at
vinnerne fortjentedet, mens Niels er litt usikker.
På dette prosjektet er det fire grupper som driver med forskjellige
ting. Vi driver med kulturelle grupper, en administrasjonsgruppe, en
musikkgruppe og en kunstgruppe. På onsdag og torsdag driver vi med
planlegging og jobbing om Nobelprosjektet. På fredag er det
avslutning, hvor vi ordner en festmiddag. Vi har også taler og
underholdning. Underholdningen er det musikkgruppa som står for.
Maten er det kulturelle gruppa som står for. De lager mat som er
typisk for de landene som vinner Nobels fredspris.
Lærerne har også gjort en del. Blant dem Eva Stenbakken som er lærer
for den ene kunstgruppa. De lager tre skulpturer; en symboliserer
Libya, en annen symboliserer Jemen og den tredje symboliserer
frihetsgudinnen. Eva er veldig imponert over entusiasmen til elevene.
Hun har også lært hvordan ting må planlegges og tilrettelegges for å
ordne alt til fristen går ut.
Da var Nobel over for oss som er igjen på Åmot ungdomsskole, mens eventyret for de som har dratt inn til Oslo, knapt har startet.
I dag arrangerte Åmot ungdomsskole festmiddag i forbindelse med Nobels fredspris i Oslo. I 3 dager har elevene som er igjen på skolen jobbet hardt for å få avslutningen på Nobel til å bli en fin dag.
Det har vært fire grupper som har hatt
forskjellige oppgaver disse dagene. Administrasjon- og
journalistgruppe, som har jobbet med hele «showet», intervjuet og
tatt bilder. Kulturgruppen har hatt
ansvar for den gode maten, kunstgruppen har
laget pynt som skulpturer og veggplakater og dekket bord o.l.,
og musikkgruppen sto for litt
underholdning under middagen.
Festmiddagen startet med tale fra rektor, hvor han roste elevene opp
i skyene. Han var meget imponert med hvordan elevene greide å få til
det de ville og at vi var så engasjerte i det som skjedde. Talen
inneholdt også en del informasjon om Nobel. Det er for 11. gang at
elever fra Åmot ungdomsskole drar inn til Oslo for å dekke Nobels
fredspris for www.ungdomsavisa.no og 2. gang vi på skolen arrangerer
et slikt måltid med underholdning. Han understrekte at Alfred Nobel
er grunnen til det hele.
Til slutt takket han alle elever og
lærere som har vært med på å gjøre denne dagen så fin. «Jeg tror
middagen vil bli god», avsluttet han.
Under middagen var det duket for litt intervjuer. Vi spurte Serine i
9B:
Hva syns du om at skolen arrangerer en slik middag i forbindelse
med Nobel?
Tilslutt spurte vi hvordan maten smakte:
Og det var ingen tvil om hva hun syntes.
Etter maten var det duket for underholdning. Elever fra 8. 9 og 10.
trinn hadde øvet inn sanger som Mamazenia og Waka Waka, dette fordi
alle er inspirert fra Afrika. Waka Waka
ble fremført med band, hvor Pål (9A),
Ingrid Henriette (10B), Vetle (9A) og Jon
Marius
(9B) spilte.
Helt på tampen av middagen, holdt Maria og Sandra fra 10. klasse en
liten tale for å hedre Åmot ungdomsskole. Jentene mente de idag var
stolte av å være jenter, fordi
jenter også faktisk kan kjempe for å få til noe de vil. Damene som
vant fredsprisen kjempet jo tross alt for fred, sikkerhet og
rettigheter for kvinner. De måtte også tilføye at guttene også
skulle ha skryt
for hva de fikk til.