Vi visste ikke så mye om konserten, men det var vel heller ikke så mye
vi måtte vite
? Utenfor Rockefeller stod det masse folk
ungdommer i alle aldre. De fleste var nok litt eldre enn oss nærmere
de 20. Men det var også mange fra den litt yngre garde.
Køen beveget seg i sneglefart.. Innenfor døren ble alle
kroppsvisitert, og alle sekker sjekket. Det var lov til å ta med seg
kamera inn, men det viste seg vanskelig å ta bilder på grunn av mørket.
Noora imponerte
Dørene ble åpnet kl.19.00, men Warlocks kom ikke på scenen før
kl.23.00. Før dette hadde vi masse dødtid, men tida ble fylt
med masse rart. Det var forskjellige opptredener av Brakedance og
lignende. Vi ble vel egentlig mest imponert av Noora - ei jente som var
innmari flink til å synge. Hun var den eneste jenta også, og det var
tydelig at flere enn oss var imponert over henne. Vi prøvde å få tak
i henne til et lite intervju, men hun forsvant i folkemengden.
Alkoholfritt, men røykende publikum
Det var liv i publikum - overalt stod det folk som danset. Siden det var
et rusfritt arrangement, åpent for alle, var det ikke tillatt med salg
av alkohol. Det var heller ikke lov til å ha med seg noe inn. Alt
drikke måtte nytes utenfor, men røyking var tillatt. Og det syntes -
det lå sigarettsneiper overalt, men ikke et eneste askebeger var satt
ut. Personalet var nok meget glade i å rydde! Mens vi venta på at
Warlocks skulle spille, gikk vi ut for å spise på en liten kebabsjappe.
Warlocks på scenen!
Vi var tilbake til kl.23.00, men Warlocks var ikke å se. Noen folk på
scenen begynte snart å kaste ut trøyer til publikum, og det var vill
slåsskamp for å sikre seg en. Plutselig dukket en mann opp på scenen
(fra et program på P3). Han introduserte Warlocks, og da var det i
gang! Overalt danset folk og sang med. Vi var ikke så kjent med
tekstene, men sang med da de rappa hit`n Taking Ova.
Lyden var utrolig høy, spesielt bassen! Da vi stod stille, kjent vi
buksene våre blafre i takt med bassen fra høyttalerne.
Konserten var ikke av de lengste, og det varte ikke lenge før
Warlocks var ferdig. Omkring midnatt stod vi i kø for å få hentet ut
jakkene våre. Alt i alt var ikke konserten så veldig imponerende, men
vi hadde det kjempegøy! Vi tok en Taxi hjem til leiligheten, og la oss
nesten med en gang. Beina verket, og hodet dunket til langt ut på
morgenkvisten!