I første del av denne oppgaven vil jeg bruke litteraturen vi har lagt opp og i tillegg annen litteratur til å vurdere et undervisningsopplegg som kan ha særlig appell til jenter. I andre del vil del vil jeg komme nærmere inn på bruk/utnytelse av teknologien.

Gun Imsen har i boka Mot økt likestilling blant. annet undersøkt hva som er viktig for gutter og jenter når det gjelder valg av yrke, og hun finner en del klare forskjeller på gutter og jenter. Imsen sier at det viktigere for jenter enn gutter å

• Gjøre noe for andre
• At arbeidet kombineres med å ha barn
• Å få et arbeid hvor en kan jobbe med dyr
• Å arbeide med form og farger
• Å komme i kontakt med andre mennesker
• Å få et arbeid en kan mestre godt

Imsen sier også at utdanningsmotivasjonen er høy både blant gutter og jenter, og at det er flere jenter enn gutter som kan tenke seg høyere utdanning. Oppsummeringsvis sier hun at jenter mer enn gutter foretrekker å jobbe med mennesker. Guttene tenker mer på lønn.

Sjøberg og Imsens (1987) forskningsresultater sier at jenter generelt er mer interessert enn gutter i sosiale, etiske, kulturelle, historiske, menneskelige og estetiske aspekter av naturfag og teknologi.

Jeg har i oppgave 1 allerede referert forholdsvis grundig til rapporten av Hånes og Rasmussen – Internett – jentenett – ungdomsskolejenters databruk og datainteresser. Her kommer det fram at Internett nærmest har revolusjonert jentenes forhold til data. De er utrolig fascinerte av alt de finner på WWW, veldig mange tar i bruk mail og pratekanalene øver en voldsom tiltrekningskraft. Det som er slående her, er at dette er skjedd i løpet av svært kort tid, og det vil bli veldig interessant å se hvordan dette vil slå ut i framtida. Det er også veldig mange jenter i Norge som ennå ikke har tilgang til Internett, verken hjemme eller på jobb.

I heftet "D@mer og d@ta – Rapport fra en konferanse om data i skolen finner vi en artikkel om Jenters valg av data og fagets innhold av Bente Rasmussen. Her kommer det fram at jenter i videregående skole er positivt innstilt til data, og at de tror det vil bli viktig i deres framtidige yrke. Samtidig tror de at datafolk sitter foran maskinen dagen lang og ikke har kontakt med folk.

På universitetsnivå finner en blant annet at jenter og gutter har forskjellige innfalls vinkler til faget. Guttene er ofte teknisk interesserte og et mindretall av dem er også "nerder". Jentene er brukerorienterte og vektlegger data som verktøy. Datafaget kan brukes til kommunikasjon, til administrasjon og til å hente informasjon. Jentene vil også jobbe i team og samarbeide med kundene for å finne optimale dataløsninger.

Dagny Stuedahl har i rapporten Jenter og informatikkstudiet - en rapport om jenters studiesitsuasjon ved Institutt for Informastikk, Uio, kommet nærmere inn på hva som kvinnelige informatikk studenter synes er interessant ved faget. Det som er litt påfallende, er at en kan ane forskjell i svar på begynner studenter og studenter som har kommet lengre i sine studier.

Begynnerstudentene liker fagets praktiske karakter – for eksempel det at de kan lage et program som fungerer. Eldre studenter sier at innføringskurset i programmering ikke sier noe om fagets karakter og utviklingsmuligheter, men at en først senere i studiet får en faglig horisont som gjør at de kan skille programmering fra andre disipliner i faget. Flertallet av kvinnene velger senere i studiet fagretninger innenfor informatikk som for jentene utgjør et bredere perspektiv på teknologien og faget.

Ut fra disse forkningsresultatene så vil jeg i et seminar som skal lage et undervisningsopplegg som særlig appellerer til jenter og som skal bruke data og kommunikasjonsteknologi vektlegge følgende.

• Det må gis skikkelig opplæring i bruk av kommunikasjonsteknologien. Særlig viktig for alle som er usikre på teknologien.
• Stor vekt på kommunikasjon (videokonferanser, mail, chat)
• Stor vekt på samarbeid (f. eks. jobbe med samme dokument uavhengig av sted)
• Sterk brukermedvirkning (deltakerne har sjøl ansvar for å holde innlegg, lage opplegg, finne relevant stoff osv.)
• Deltakerne må se nytten og bruksverdien av hva de gjør. F. eks. et felles undervisningsopplegg laget av lærere på ulike skoler med samarbeid skoler imellom
• Gjøre noe for andre. La andre få del i våre erfaringer.
• Legge inn fysiske samlinger for at deltakerne skal bedre kjent

Opprett kontakt, samarbeid, se og hør andre. Dette kan høres enkelt og greit ut, men virkeligheten er noe annerledes. Jeg vil nå se på bruk og utnyttelse av teknologien. Det er nå mange måter en kan kommunisere på over Internett rent teknisk. Vi har:

• Modem som er mest vanlig. Bra til informasjonshenting, elektronisk post og chat. Alle vet at med modem, så kan WWW kalles for World Wide Wait. Modem egner seg dårlig til videokonferanser. Lyd er også så som så.
• ISDN – flere ganger raskere enn modem. Blir mer og mer vanlig. Videokonferanser går an, sjøl om bildet blir "hakkete". De fleste skoler vil etter hvert få ISDN
• Satelittkommunikasjon er en rask forbindelse. Noen mener dette er framtida. Prøvd ut i USA og er foreløpig svært dyrt
• ADSL – rask Internett forbindelse gjennom kopperlinjene som allerede ligger nedgravd i jord. Mulig løsning sammen med andre høyhastighets løsninger
• Internet forbindelse gjennom fiberoptiske kabler. Meget rask Internett forbindelse og gir mulighet for å se film. Mange mener dette er framtida etter år 2000 (en gang?). Allerede teknisk mulig, men krever store investeringer.

Fra egne erfaringer med kurset "Jenter og IT i skole og samfunn", så vet vi som gikk på kurset at forbindelsen mellom HiH og Høyskolen i Oslo ikke alltid fungerte perfekt. Av og til så vi ikke hverandre, andre ganger ble lyden borte og noen ganger var hele forbindelsen nede. Teknologien er ikke perfekt. Dette opplegget krever også at deltakerne fysisk befinner seg på Rena og et annet sted med lignende kommunikasjonsutstyr som har forbindelse. Men kan vi f. eks. tenke oss at deltakerne sitter på hvert sitt sted og kommuniserer med hverandre? Teknisk sett er dette mulig og det er også mange steder prøvd ut i praksis. En kan tenke seg at et skoledistrikt eller at skolene i en kommune blir kablet sammen med fiberoptiske kabler. Fram til hver enkelt arbeidsplass går det også fiberoptiske kabler og en kan også tenke seg fiberoptiske kabler inn i hvert klasserom. Videokameraer eller web kameraer må sjølsagt koples til datamaskinene. Dette er en veldig enkel forklaring på hvordan skoler kan knytte seg opp mot hverandre rent teknisk, men med en slik "infrastruktur" skulle det ikke være vanskelig å gjennomføre et seminar hvor IKT brukes av deltakerne uten tekniske probelemer. Nærmere forklaringer om det rent tekniske kan en finne på Micorsofts sider for grunnskolen (http://www.microsoft.com/education/k12/articles/clcmay98.asp).
Med 128Kb ISDN forbindelse går det også an å oppnå noe av det samme rent teknisk .

For at en skal kunne kommunisere over Internett må en ha et program som gjør dette mulig. Med nettleseren Micorsoft Explorer følger programmet Net Meeting. Dette er et kommunikasjonsprogram som gjør at brukerne kan kommunisere med hverandre med hjelp av video, de kan snakke med hverandre, jobbe sammen på samme dokument og programmet har mulighet for chat (mest aktuelt over sene modem linjer). Programmet er et konferanse program. Det finnes også mange andre programmer med lignende funksjoner som en kan bruke.

Under punktene undervisningsopplegg med appell til jenter ble nevnt; opplæring, kommunikasjon, samarbeid, brukermedvirkning, nytte og bruksverdi og gjøre noe for andre.

Hvordan kan så teknologien støtte et undervisningsopplegg?

• Opplæring. Hvis en skal være trygg på å bruke teknologi, så må en også lære å bruke teknologien. En kan tenke seg at opplæring i bruk av teknologien ble gitt ble gitt som fjernundervisning. Hver enkelt sitter altså på sin arbeidsplass, eller for så vidt like godt hjemme.
• Kommunikasjon ved hjelp av bl.a videokamera. Mange vil kanskje i begynnelsen synes det er skremmende med et videokamera som "ser" på deltakerne. Det viser seg i praksis at dette etter hvert blir helt naturlig, og at en nærmest får en egen "kamera kultur". Dette kan også bli en helt ny måte å kommunisere på over store avstander. Skoleklasser kan f. eks. kommunisere over nettet og vi får det som på engelsk har blitt kalt "a connected culture".
• Samarbeid. Deltakerne kan samarbeide om applikasjoner – teoretisk sett kan dette være alt fra budsjetter i regneark til skriftlige arbeider i et tekstbehandlingsprogram. Deltakerne kan se hverandres tekster og for dens skyld også hverandres tegninger og hverandres barn. Dette er også en svært effektiv måte å få hjelp på hvis har problemer med ulike oppgaver. En kan lære å arbeide effektivt med folk i grupper og å uttrykke seg muntlig og skriftlig.
• Brukermedvirkning. Kommunikasjon over et nettverk gir en helt unik mulighet til brukermedvirkning for mennesker som er fysisk skilt fra hverandre. En kan på enkel måte komme med inspill og meninger som alle som deltar kan høre og se. Deltakerne kan sjøl sette premisser for hvordan opplegget skal være.
• Nytte og bruksverdi. På Internet kan en finne veldig mye nyttig informasjon. Et annet aspekt er at i en organisajon vil informasjon flyte hierarkisk, fra topp til bunn. Gjennom seminarer og konferanser på Internett kan informasjonen flyte horisontalt deltakerne imellom.
• Hjelpe andre. De fleste mennesker har et perspektiv ut over seg sjøl når de jobber. Det er ikke bare lønna som er i fokus. Gjennom et tett samarbeid over Internet kan arbeidstakerne i ulike yrker kommunisere seg fram til gode løsninger på ulike områder som kan komme andre til gode f. eks. - undervisningsopplegg, forslag til bedring av arbeidsmiljø, forklaringsårsaker til jenters fravær fra informatikk fag osv.

Kort oppsummering. I en verden som blir stadig mer globalisert blir dyktighet i å behandle informasjon, tenke kritisk, arbeide i grupper, presentere ideer skriftlig og muntlig svært viktig. Nesten alle, uansett arbeidsplass, blir nødt til å åpne seg mot verden. Derfor er det svært viktig å beherske IKT. Et spørsmål til slutt. Er det i denne delen av dataverdenen kvinnene vil komme til spille en svært viktig rolle?

Forside | Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!