I det amerikanske nettmagasinet "Wired" (19. sep. 97) kan en lese en artikkel som heter "Putting a female face on technology". Presseoppslaget er delvis et referat fra den årlige konferansen "The Grace Hopper Celebration of Women in Computing". I USA har en også store problemer med å rekruttere kvinner til høyere informatikk utdanning. På konferansen la Anita Borg, kvinnelig dataingeniør fra Digital og grunnlegger av flere organisasjoner som har som mål å øke kvinnenes antall i informatikk relaterte yrker, fram følgende mål:

50-50 i år 2020. Dvs. i år 2020 ønsker hun å se kvinner rundt om i hele verden inneha halvparten av alle data jobber, enten det er i stat og kommune, det private næringsliv eller i akademiske institusjoner. Dette skal ikke gjøres med å fjerne menn for å gjøre plass til kvinner. Det handler om å øke mulighetene for alle og å inkludere kvinner og kvinnelige ideer.

En kan da selvfølgelig spørre seg om dette er realistisk med tanke på at f. eks. bare 12 % av de som tok den akademiske graden PhD i USA i 1996 var kvinner og at bare 10.8% av hovedfagsstudentene ved Institutt for informatikk i1996 var kvinner. I USA har en også sett den samme tendensen som i Norge, nemlig den at kvinneandelen på datastudier synker. I alle fall så står en foran en stor jobb.

Når en har prøvd å finne ut hvorfor kvinner velger vekk informatikk studier på høyere nivåer, har en f . eks. sett at jenter på informatikk studier mener data er en "gutteting" og at studiet er for hackere. ( Rasmussen) Andre mener at orienteringen i datafaget må endres slik at det også blir attraktivt også for de som ikke spesielt er opptatt av programmering og teknikk.

(f. eks.forsker Tove Håpnes ved senter for industriell miljøforskning SINTEF, Trondheim)

Jeg tror alt dette er viktig, men for å nå så ambisiøse mål som det ble skissert i innledningen må en begynne med barn og ungdom og der skape positive holdninger til IT og informasjonsteknologi. Vi har alle hørt om "gutteromskompetanse" – det at guttene har lært seg data hjemme, og at de derfor på universitetsnivå stiller med et stort forsprang. Slik som jeg nå ser utviklingen innen IT i skole og samfunn vil jeg tro at det ikke er lenge før vi finner en "Jenteromskompetanse" og som gjerne kan ligge på et høyere nivå enn guttenes kompetanse,

Argumentasjonen vil bygge på egne erfaringer i bruk at data på Åmot ungdomsskole og på Tove Håpnes og Bente Rasmussen sin rapport om Internett – Jentenett – Ungdomsskolejenters databruk og datainteresser. Rapporten er laget på oppdrag fra KUF som en del av KUFs satsing på informasjonsteknologi i norsk skole – handlingsplan for innføring av IT i norsk skole (IT i norsk utdanning – Plan for 1996-99). Rapporten tar opp hvordan 5 forskjellige ungdomsskoler i Norge vurderer sin egen bruk av og interesse for informasjonsteknologi i skole og samfunn. Rapporten har anlagt et mulighetsfokus på jentene for å fram hvilke positive forbindelser som er tilstede mellom jentene og informasjonsteknologien. Rapporten kan ses på som et innspill til hvordan IT i skolen kan legges til rette slik at den appellerer mer til jentene.

Økt kunnskap om jentene, hva de interesser seg for i forhold til datamaskiner, kan hjelpe til i arbeidet med å skape likestilling på IT området. Hvis vi skal skape positive holdninger til IT, må det være på jentenes egne premisser. Vi kan ikke tvinge jenter til å spille blodige dataspill som er beregnet på gutter.

For bare noen tiår siden kunne datamaskiner nesten utelukkende brukes til regneoperasjoner. I dag er datamaskinene multimediamaskiner og har ofte Internett tilgang. For mindre enn 10 år siden var operativsystemene tekst baserte (Dos og CPM), i dag er de ikon baserte og vindusbaserte. Bare i løpet av 90 åra har teknologien fullstendig skiftet karakter for den vanlige databruker. Tekstbehandling før med f. eks. Wordstar krevde at du husket massevis med kryptiske kommandoer, nå er det blitt mye mer brukervennlig. I tillegg har det kommet brukervennlige programmer innen de fleste felter og Internett har kommet for fullt.

I dag er fokus på anvendelser og på å utvikle teknologi som kan løse problemer i arbeids- og samfunnsliv. Fokus er ikke på det som er inni i maskinen. Teknologien har blitt mye mer brukervennlig.

Rasmussen og Håpnes deler jentenes databruk inn i følgende 5 arenaer:

• Leikekroken – jentene er ikke på langt nær så opptatt av spill som gutter, og interessen går over ette hvert. Spill er rekreasjon og de bruker spill hvis de kjeder seg. Spillene de foretrekker er enkle spill som Tetris, minesveiper og kabal. Gutter som spiller døgnet rundt blir sett på som "nerder".
• Skrivestua – jentene blir fort flinke i tekstbehandling. Her ser de umiddelbart nytten og hensiktsmessigheten. Etter at jentene har lært det grunnleggende i tekstbehandling bruker de datamaskinen til prosjektoppgaver, stiler, dikt og mange skriver også dagbok. Tekstbehandling er også inngangsporten til bruk av elektronisk post og pratekanaler.
• Informasjonstorget – Internett som kilde til informasjon. De fleste jentene synes de finner veldig mye nyttig informasjon på Internett som de både kan lese fordi det interesserer dem, og fordi de hente opplysninger til oppgaver. De er også i begynnelsen svært opptatt av å finne filmstjerner og popgrupper på nettet. Bilder er viktige –disse vil de da ha i papirformat for å henge opp på veggen hjemme. Men denne interessen daler erfaringsmessig etter hvert.
• Programverkstedet – I norsk grunnskole har en vel nå fullstendig gått vekk fra programmering med Basic og programmering i det hele tatt. Med programverkstedet tenker en på systematisk og ofte lærerstyrt opplæring f. eks. i regneark, database og HTML koding. All erfaring tyder på at jentene ikke liker dette.
• Møteplassen – elektronisk post og pratekanaler. Mange jenter finner seg venner som de skriver fast med, og for en lærer er det stadig mas om å få "sjekke mailen". Mail er viktig. Men det som har fenget aller mest er pratekanalene. Det er svært spennende å prate med folk en ikke kjenner og å gå ut på nettet å være anonym. Pratekanalene er for veldig mange jenter en ny og spennende møteplass.

Ut fra Rasmussen og Håpnes sin undersøkelse går det fram at Internett er et være eller ikke være for jentenes interesse for data fordi det er denne anvendelsen som fenger mest.

Det blir også sterkt framhevet at skolene må satse på moderne maskiner. Pentium maskiner er minimum. Det er de som gir mulighet for multimedia og moderne programvare.

Vi ser i norsk grunnskole i dag at jenter absolutt har positive holdninger til informasjonsteknologi og særlig informasjonsteknologi som går på kommunikasjon. Sammenlignet med mange jenter som i dag studerer eller har studert informasjons teknologiske fag, vil mange av disse jentene ha et stort forsprang. De vil sitte inne med "jenteromkompetanse" som de har fått gjennom bruk av data i grunnskolen, videregående skole og også hjemme. For øvrig er "gutteromskomptansen" etter mitt syn noe overdrevent. De kan være flinke til å spille dataspill, men uten forutgående opplæring vet de f. eks. ikke hvordan de skal lagre ei fil i et tekstbehandlingsprogram.

 Jeg har fram til nå tatt for meg ungdomsalder, men jeg også si at førskole og barne skolealder også er viktig. I fjor kom det ut en bok i USA som het Does Jane Compute? av Roberta Furger. I boka blir det påvist hvordan dataspill i veldig stor grad er laget for gutter. Av arkade spillene hadde 92% ikke kvinnelige rolle innhavere. Det er sjølsagt et problem fordi spill ofte er barns introduksjon til data. I boka blir det hevdet at lærere og foreldre ofte tror at guttene er mer interessert i teknologi enn gutter, og at programvare innkjøpene blir styrt av dette. Boka gir en rekke råd til foreldre om hva de bør gjøre for å stimulere jentenes interesse for data slik som:

• bruk tid sammen med barna med datamaskinen og forsk ut sammen
• velg jentevennlig programvare til jenter
• finn spennende Internet områder sammen med barna
• la jentene være i "girl only computer clubs"
• i familier med barn av ulik kjønn – plasser datamaskinen på et nøytralt sted i huset og ikke på gutterommet.

Furger mener også at det er viktig at jentene får plukke og skru på datamaskiner for å finne ut hva som er inni og hvordan det fungerer slik som gutter kan ha ønsker om. På dette området har hun fått motbør. Ellen Mosner (fra Microsoft) mener dette er unødvendig. Hvis jenter skriver og bruker multimedia er dette en mer verdifull erfaring å ha med seg enn å ha åpnet datamaskinen. Hun hadde også sett eksempler på jenter i grunnskolealder i USA hadde laget multimedia presentasjoner som var fullt på høyde med presentasjoner som var laget i det private næringsliv. Ifølge forskeren Sherry Turkle er det som teller i dag "å jobbe på overflaten" dvs. skrive, surfe og å prøve seg fram. En blir kjent med maskinen på face value. Det som er bak er det ikke nødvendig å bry seg om. Hvis en skal rette opp en feil, bruker en tastene og det en har inne i hodet. Det er ikke nødvendig å skru opp maskinen. ( I de fleste tilfeller da!).

Fra undersøkelser i USA går det fram at fram til 11 års alder bruker jenter data mer enn gutter. I en prosjektoppgave fra HiH fra 1995 går det fram at bruken av datamaskiner

i 6. klasse var ganske lik for gutter og jenter, men at forskjellen økte gjennom ungdomsskolen. Men jeg tror nå at foreldre og skolen har mulighet til å forandre på dette hvis en er helt bevisst på hvordan en tar i bruk teknologi i skole og hjem. Bare i løpet av de to åra som KUF har drevet prosjekter for likestilling på IT området er det vunnet svært verdifulle erfaringer.

Det er et fakta at data scorer svakt når det gjelder å trekke til seg kvinner, dette gjelder særlig til høyere utdannelse. Nå gis det datautdannelse mange steder i Norge, og det er til dels stor forskjell på prosentdelen av kvinner ved de ulike datastudiene. Likeledes er det stor forskjell på høyere og lavere grads studier som det vil framgå av følgende tabell:

 Kvinnelige datastudenter, lavere (l) grad og høyere (h) grad

Andel i prosent ved 8 forskjellige læresteder.

Ut i fra statistikken kan vi lese at Institutt for Informatikk i Oslo har nærmere 10% frafall fra lavere nivå til høyere nivå i1996. NTNU og Universitetet i Tromsø har et svært lavt nivå både på høyere og lavere plan. Høgskolen i Hedmark ligger på rundt 25% både på høyere og lavere nivå, mens informasjonsvitenskap i Bergen har forholdsvis mange kvinnelige studenter. Hvis en ser en tabell over antall studenter på høyere nivå i Oslo og Tromsø fra 1986, vil en finne at antall hovedfagstudenter i prosent har blitt halvert. En kan også merke seg det lave antallet kvinnelige studenter ved sivilingeniør studiet i Trondheim. I 1985 og 1990 var ved flere universiteter forholdet mellom kvinnelige og mannlige datastudenter 1:5 eller 1:4. Ved institutt for informasjonsvitenskap i Bergen og ved det lavere almennvitenskaplige studiet i Trondheim var fordelingen ca. 1 : 3. En ser også at det er flere kvinner som tar høyere grads studium enn lavere ved Institutt for informasjonsvitenskap. Den samme tendensen kan en også se ved to av høyskolene; HiH og HiA.

Det er tydelig trekk at kvinneandelen er større ved høyskolene enn ved universitetene. Det almennvitenskaplige studiet i Trondheim og Institutt for informasjonsvitenskap skiller seg klart ut i positiv retning.

Fordi datastudiene ikke er like i Norge, hver utdanningsinstitusjon vektlegger forskjellige aspekter ved data, kan det rent metodisk være vanskelig å påpeke hva som gjør at så få jenter velger data som utdanningsvei. For å få fullgode svar, må en forske spesielt på hver enkelt universitet eller høyskole slik som det bl. a er gjort i Jenter og informatikkstudiet – en rapport om jenters studiesituasjon ved Institutt for Informatikk, UiO.

Det er mye som tyder på at kvinner er mer interessert i anvendelser av faget og ikke teknikk. Dette blir støttet av undersøkelser gjort av Rasmussen og Håpnes i 1989, 1991 der det ble samlet inn opplysninger om kvinner andelen i høyere datautdanning i Norge. Det er når faget kan settes i en bruks sammenheng slik som administrasjon, kommunikasjon og informasjon at datafaget blir interessant for jenter.

Og en kan også se at de velger anvendelser av faget når de spesialiserer seg. Da velger de systemutvikling, telematikk, tekniske kontrollsystemer og teknisk kybernetikk.

Kvinnelige studenter ved informasjonsvitenskap i Bergen kan studere data uten å ha hatt nok matematikk og fysikk fra videregående skole. Og det virker som om det ikke er maskiner og matematikk som appellerer til kvinnene men tverrfaglighet og praktisk nytteverdi.

Mens Institutt for informatikk ved universitet i Oslo 1985 på hovedfagsnivå hadde 19,6% kvinnelige studenter, har dette tallet falt til 10.8 i 1996. På mange måter er dette paradoksalt når en vet hvor stor rolle data etter hvert spiller i samfunnet, og det vil være viktig å finne ut hva som gjør at situasjonen er slik. Var den relative høye andelen et resultat av kvinnekampen i 70 og begynnelsen av 80 åra og som bl. a. vektla at kvinner skulle velge utradisjonelle yrker eller skyldes det den plutselige interessen for data i begynnelsen av 80 åra?

Datafag har tradisjonelt alltid vektlagt programmering, operativsystemer og maskinvare.

Ett sitat fra en kvinne som meninger om dette: "Vi har sett at det var mannlige matematikere og teknikere som utviklet datamaskinene. Ved at de deltok i utviklingen av programmeringsspråket fikk mennene kontroll over teknikken. Deres forestillinger, tankesett og uttrykksmåte kom til å prege programmeringsspråket. De fleste kvinner passer ikke inn i den modellen. Mennenes sosiale verden har på den måten lagt under seg ytterligere en ressurs… Jenter føler motstand mot datamaskiner og programmering på grunn av den kulturen som omgir både bruken av dem og tenkemåten i programmeringen

(Chritina Mørtberg Varfør har programmeryrket blivit mannligt?)

Ved HiH har nå innført en "mjukere" innføring i programmering i og med at den nå utgjør 3 vekttall, ved Institutt for informatikk i Oslo er det kommet fram meninger om at IN 105 bør komme inn senere i studiet.

Er denne vinklinga av faget en sperre for kvinner og bør faget også i sterke grad orienteres mot andre verdier. Datafaget har i dag svært mange anvendelsesområder slik som kommunikasjon, systemering, EDB og samfunn, databaser og Internet teknologi. Og en bør stille spørsmål om fokus burde settes inn mot andre områder av datafaget.

Tidligere likestillingsombud Ingse Stabell sa en gang at folk som jobber over 8 timer i døgnet ofte gjorde en dårlig jobb og at de likeså gjorde seg interessante. Det er skapt et rykte eller image av databransjen der ansatte jobber døgnet rundt, og Håpnes forteller f. eks. om lærere og professorer som sier til studentene at de må jobbe over 60 timer i uka hvis de skal bli "en virkelig god student". For en, mann eller kvinne, som har tenkt å leve et normalt familieliv, vil dette virke avskrekkende med hensyn til å satse på data som utdanningsvei.

Alle vet at det er stor mangel på datafolk og at også lønningene er gode i databransjen. Men det virker ikke som dette er noen "gulrot" for jenter. Er det slike for mange jenter at de tror at yrket er godt betalt, men at arbeidsoppgavene er å løse tekniske problemer og å programmere? I læreryrket kan en se verdien i å lære bort noe. I legeyrket og som sykepleier kan en også se at en i høyeste grad er til nytte. Er det slik at det ikke har blitt gitt god nok informasjon om hva et datayrke egentlig innebærer? Det at jobben ofte er å finne ut hva kunden trenger av hensiktsmessige datasystemer og at det er en sosial jobb hvor du jobber i team med andre.

Datautdannelse har alltid hatt appell til "nerdene" og gutter som er fascinert av maskiner. Folks oppfatning av datafolk er også delvis preget av at en som er data utdannet er en "nerd".

"Nerdene" har satt sitt preg på mange utdannings institusjoner for informasjonsteknologi opp gjennom åra og gjort at kvinnelige informatikk studenter har følt seg mistilpass. Kvinnelige informatikk studenter har som oftest lite til felles med "nerdene" som sysler med data døgnet.

Eller som en kvinnelig student sa: Om du studerer kjemi, tar du ikke med deg reagensrør og kjemikalier hjem i helga. For alle data faglige utdannings institusjoner må det være viktig å bli kvitt "knotte" eller "nerde" stemplet.

Konklusjon: Grunnene til at så få jenter søker seg til datautdanning tror jeg er mangfoldige og ulike. Men jeg tror også at det er viktig å se på barn og ungdom. Forholda må, både i barndom og ungdom, legges til rette for å skape interesse for informasjonsteknologi. I tillegg må en sjølsagt gå nærmere inn på forhold generelt i samfunnet som preger folks oppfatning av data, og alle utdanningsinstitusjonene må analysere seg sjøl for å finne sterke og svake sider. Det er fakta at de kvinner som studerer informatikk klarer seg bra i studiene uten særlig forutgående kjennskap til faget, men det ville uten tvil gjort det lettere for dem hvis de hadde med seg en "ballast" fra før og søkningen til studiene tror jeg ville blitt mye større

Forside | Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!