Rapport fra Åmot  

Med IT i norsk utdanning – plan for 1996-1999 la Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1996 fram en 4 års handlingsplan for satsing på Informasjonsteknologi i norsk utdanningssektor. Et av målene i planen er å øke jentenes datakompetanse, og KUF har hvert år gitt støtte til skoler som jobber spesielt med problemstillinger knyttet til jenters bruk av IT.

Åmot ungdomsskole er på andre året prosjektskole for "Jenter og IT" under KUF. Til sammen har skolen fått kr. 50000,- i støtte fra KUF for å drive prosjektet "Jenter på veven".

I rapporten vil vi vise til og rapportere om

• Planene vi hadde.
• Erfaringer vi har gjort.
• Spørreundersøkelse og gruppe intervjuer av elever.
• Kompetanseoppbygging blant skolens lærere.
• Samarbeidet vi har med HIH.
• Respons vi har fått fra media og lokalsamfunn.
• Vi vil komme med en konklusjon på bakgrunn av hva vi har lært og høstet av erfaringer dette skoleåret

• Organisere undervisningen i egen jentegruppe i en klasse (10 A), felles undervisning i en annen klasse, 9 A.
• Klassene skal lære tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogrammer og søk på Internett.
• Vektlegge kommunikasjon, ikke teknikk.
• Prøve ut metode: Chat og Net Meeting.
• Bruk av e-post.
• Bruke Internett aktivt .
• Kartlegge hva jenter er opptatt av på nettet.
• Bygge opp et lokalt ressursmiljø ved Åmot ungdomsskole.
• En klasse, 10 A, skulle lage litterær særoppgave og bruke Internett aktivt for å finne opplysninger om norske forfattere, og oppgaven skulle skrives inn ved hjelp av tekstbehandling.
• 9 A skulle lage Internett avis som legges ut på HIHs web server.

Forutsetning for prosjektet er at en har tilgang til moderne datamaskiner og skoleelevene har tilgang til 10 Pentium maskiner som står på et eget rom. Skolen har ISDN tilknytning til Internett.

Internett tilknytning i nettverk fikk vi først rett før juletider, og da bestemte prosjektgruppa for jenter og IT at vi også skulle satse på Internett kvelder for jentene ved skolen, og det ble også satt i gang rene "mødrekvelder". I kjølvannet av dette startet foreldrene ved skolen opp egne Internett kvelder for gutter.
Topp

Erfaringer som vi har gjort

Som det vil framgår av planene for prosjektet spiller skriving en viktig rolle. Jentene har lært seg tekstbehandling. Der kan de se en umiddelbar nytteverdi av data og en helt typisk "jentebruk" av data er skriving. Dette kan være stiler, dagbok, bruk av elektronisk post, særoppgaver og i vårt tilfelle også skriving av Internett avis. I den ene klassen hvor det ble gitt en obligatorisk litterær særoppgave, leverte alle jentene oppgava på data. De av elevene som ikke hadde datamaskin hjemme, fikk mulighet til å sitte på skolen på ettermiddager for å skrive ferdig oppgaven.

Informasjonshenting via Internett og arbeid med særoppgaver og Internett aviser endrer på mange måter lærerrollen. Under prosjektperioder blir læreren mer tilrettelegger. Det blir elevenes ansvar å framskaffe informasjon til prosjektet de arbeider med. Dette er for de fleste elever utfordrende og spennende og gjør arbeidet meningsfullt. Det virker som Internett og all den informasjon som finnes der virker svært spennende for jenter. I tillegg til det læreren synes er viktig, finner de også en egen ungdomskultur ute på Internett. De kan hente ned bilder og opplysninger om pop artister og idrettsstjerner. Dette er spesielt spennende i begynnelsen, men interessen minker etter hvert.

Det er en kjent sak at mange gutter er bitt av spill basillen. De kan hver uke tilbringe over 20 timer foran dataskjermen helt oppslukt av spill. De fleste jenter får ikke et slikt forhold til spill. Spill blir ofte bare brukt til rekreasjon. De tar et slag kabal hvis de kjeder seg eller for å få pause fra f. eks. lekser. Men det er nå mye som tyder på at Internett, og særlig pratekanaler, er jentenes spill arena.

Jentekveldene som skolen som skolen startet med i januar har vært veldig godt besøkt. Det har vært opp mot 30 jenter på alle kveldene, og det har vært nødvendig å dele dem i 3 grupper etter klassetrinn. Det er spesielt pratekanalene som har gjort disse kveldene populære. Her kan de "møte" andre, de kan snakke med gutter og også få brevvenner. De fleste lærere mener kanskje at bruk av pratekanaler er unyttig bruk og spill av tid. Men hvis dette kan skape fascinasjon for data og datamaskiner, så bør skolen også åpne for denne "unyttige" bruken. E-post har også blitt mye brukt på jentekveldene. En kvinnelig informatikk student har hatt ansvaret for Internett kveldene. Hun har fungert både som veileder og som "tilsynsvakt".

Hvis jentene skal bli databrukere, er det svært viktig at skolene har tilgang til moderne teknologi. Vi tenker da på moderne Pentium maskiner, at skolene har tilgang til Internett og at de har råd til å bruke Internett. Det er dagens multimediamaskiner med Internett tilgang som har skapt positive holdninger til informasjonsteknologi hos ungdomsskolejenter i Norge.

Skolen skal ikke være et sted som tar i bruk annen rangs teknologi som næringslivet ellers kvitter seg med. Prosjektet har jobbet mye for at utstyret ved skolen bli bedre, vi tenker spesielt på et bedre nettverk og at maskinene skal få lydkort og CD rom. På dette området er vi ikke på langt nær i mål.

Prosjektet arrangerte i vinter også 7 "mødrekvelder". Bort imot 30 mødre meldte seg på. Men i løpet av vinteren var det en del frafall. Den erfaring vi har gjort, er at "mødrekveldene" må være mer strukturerte enn Internett kveldene for skolens jenter. Jentene ved skolen har lært det grunnleggende ved bruk av data på skolen, og vil ha frihet til å surfe og "chatte" på kveldstid, sjøl om vi også har opplevd at elever har arbeidet med prosjektoppgaver på kveldstid. Mange av mødrene er helt "blanke" hva angår kunnskap om bruk av datamaskiner. Derfor vil det for mange være nødvendig med begynneropplæring slik at de kommer i gang

Sett i forhold til milepælplanen for 1997/98 har vi gjennomført nesten alt vi planla høsten 1997. I planen finner en også mer detaljerte opplysninger om hva vi har jobbet med.

Som en kort oppsummering kan vi si at skolen har satset på å gi jentene basisferdigheter i data med vekt på tekstbehandling og bruk av Internett. "Produktene" er en Internett avis (9A avisa) og litterære særoppgaver som er skrevet ved hjelp av tekstbehandling og hvor Internett har blitt brukt aktivt for å hente informasjon. Skolen har en gang i uka i hele vinter og vår hatt Internett kvelder for jentene ved skolen. Kommunikasjonsprogrammet Net Meeting har vi ikke fått prøvd ut.

Topp

Spørreundersøkelse

For å finne ut mer om hva jentene i 9 A og 10 A mener om satsinga på "Jenter og IT" har vi laget en spørreundersøkelse angående jenters bruk av data. Jentene i den ene klassen har hatt dataundervisning i egen jentegruppe, mens den andre klassen har hatt undervisningen i blandet klasse. Jentene i begge klassene har hatt tilbud om å delta på egne jentekvelder på skolen. Vi har også gjort en spørre undersøkelse blant mødrene.

Resultatene fra undersøkelsen kan oppsummeres slik:

• Generelt er jentene svært positive til bruken av data og opplæringsperioden de har hatt.
• Til sammen sier 75 % at de har fått større selvtillit i bruk av data.
• 95% synes det er svært spennende å bruke pratekanaler, 90% av jentene synes det er svært spennende å være på Internett generelt.
• Jentene som har vært på egne jentegrupper i undervisninga er mer positivt innstilt til disse gruppene enn de som ikke har prøvd det.
• Jentene som har hatt undervisning i ren jentegruppa har i tillegg:

• Vært oftere på jentekveldene.
• Brukt e-post oftere
• Synes de har lært mer (%-vis)
• Synes Internett er mer spennende
• Ønsker mer tid til data (%-vis)

Resultat fra spørreundersøkelse i 9A.
Resultat fra spørreundersøkelse i 10A.
Resultat fra spørreundersøkelse i 10A og 9A.
Resultat fra spørreundersøkelse "mødrekvelder".

Gruppeintervjuer

Etter spørreundersøkelsen hadde vi  gruppeintervjuer med jentene i 10A for å få en større forståelse og nærmere presisering på hva jentene i 10A mente. Klassen ble delt i 3 grupper, 2 grupper med 4 jenter og ei gruppe med 3 elever. Ut fra spørreundersøkelsen visste vi at alle jentene har positive erfaringer med egne jentegrupper. Under gruppesamtalene var jentene åpne og "rett på sak". Gruppene fikk diss 3 spørsmålene:

1. Hvilke fordeler ser dere med at jentene er for seg sjøl?
2. Bør vi fortsette å dele jentene og guttene, eller er det OK med blandete grupper. Hvorfor?
3. Hva er det med pratekanalene som gjør dem så spennende

Jentenes svar med sitater.

Topp

Kompetanseoppbygging

6 av skolens ansatte har dette året tatt 10 vekttall i ADB, administrativ databehandling for lærere, ved høyskolen i Hedmark. 1 lærer har tatt 5 vekttall. Følgende to oppgaver laget skolens lærere i løpet av en ukes gruppe eksamen:

• "Hjemmesideskolen".
• "Fra tradisjonell hjemmeside til et aktivt informasjons- og kommunikasjonsmedium".

Disse vil vi legge ut på nettet, og disse oppgavene vil være svært nyttige når vi skal fortsette arbeidet med "Jenter på veven".

Flere av lærerne som har tatt 10 vekttall vil forsette med en påbygning på ytterligere 10 vekttall.

2 lærere har deltatt i 3 vekttalls kurset Jenter og IT i EDB og samfunn. Her har vi fått svært mange nyttige impulser som kan tilføres prosjektet.
Topp

Samarbeid med Høgskolen i Hedmark

Høgskolen i Hedmark samarbeider med prosjektet "Jenter på veven" med en mulig orientering av prosjektet i retning av relevant komptanseoppbygging med tanke på synergieffekter i å etablere næringsvirksomhet, og for at en skal kunne rekruttere lokal arbeidskraft til det 21. århundres arbeidsliv. Som en del av dette jobbes det  mot skoler i Sverige med tanke på en Interreg søknad. Til dette prosjektet har HIH fått kr. 50000,-.
Full bakgrunnsinformasjon.

Topp

Respons fra media og lokalsamfunn

Prosjektet har fått mye PR og det viktigste var at 9A avisa vant Avis i skolen  sin konkurranse om beste Internett avis. I juryens avgjørelse het det bl. a. at "Rena skolen pekte seg ut med en godt lesbar skoleavis". Vinnerpremien var et digitalt kamera som klassen og skolen helt sikkert vil få mye nytte av.

Den lokale avisen Østlendingen (12.08.98) fulgte dette opp slik: Vi gjengir overskriften og ingressen.

I Hamar Arbeiderblad (12.06.98) kunne også lese om dette. Vi gjengir overskrift og teksten.

Vant beste nettside

Denne nyheten ble også fulgt opp av lokalradioen.

På skolenettet er det en lenk til prosjektet "Jenter på veven".

Det var også et stort innslag i Østlendingen (16.12.97) i forbindelse med at vi skulle starte opp "jentekvelder" og "mødrekvelder" på Internett. Vi gjengir ingressen:

"Internett? Nei, det har vi ikke bruk for! Det er alt for dyrt og så er det så mye skummelt der. Å nei, data, det forstår jeg meg ikke på!" Slik fortoner mors forhold til moderne informasjonsteknologi (IT) seg i de fleste hjem. Men i "kvinnekommunen" Åmot er det ikke lenge før også mødrene blir fortrolige med tastaturet.

Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Interaktive Medier ved Per Walmsness gjennom annonsering i 9A avisa og fra Lions i Åmot. Foreldrene ved skolen betaler for ISDN abonnementet.
Topp

• Det er ofte svært verdifullt for jentene å være i egne jentegrupper under dataopplæring, særlig hvis tilgang på maskiner er begrenset.
• Bruk av tekstbehandling og Internett gjør datateknologi svært attraktivt for jenter.
• Jenter tar fort i bruk datateknologi når forholdene blir lagt til rette for dem.
• Kommunen må satse mer på å kable opp skolen og på utstyr.
• Elevene bør få fri bruk av datarommet minst en gang i uka på kveldstid hvor de kan få tid til å surfe og "chatte". Det bør også tenkes på å åpne for ordninger i friminuttene slik at elevene kan få "sjekka mailen" sin.

 "Jenter på veven" fortsetter også skoleåret 1998/99. Vi har fått støtte også neste skoleår fra KUF.
Topp

Forside | Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!