"Jeg er ikke rasist, men...."

Rasisme er verst når den utløser frykt. "men de tar jo jobbene fra skikkelige
nordmenn" er et utrykk for frykt. Noen tror at folk som har reist langt for å
komme til oss, bare har ondt i sinne. De er sjøl redde for å miste alt som er
trygt og godt, kjent og kjært. Kanskje mister vi oss til slutt og hele landet
vårt til disse mørkhudede menneskene som snakker et annet språk og ber til
andre guder? Er det da sant når vi sier at vi "ikke er rasister, me..."?

Definisjonen på rasisme er diskriminering på grunna hudfarge, religion,
meninger eller levesett. Og diskriminering, det er å behandle folk ulikt på en
urettferdig måte, på en måte som gjør at de lider eller taper. Taper om kampen
om et menneskeverdig liv på denne jorda.

Den vanligste rasismen er den som utøves overfor mennesker fra andre land.
Men rasisme er mer. Det finnes rasisme i mindre målestokk også. Samene er
er i stor grad utsatt for rasisme fordi de er en mindre gruppe i det norske sam-
funnet. Minoritetsgrupper har alltid blitt sett på som noe en burde utrydde.
Rasisme har vært grunnlaget for en katastrofe. Vi kjenner alle at 67% av
verdens jødiske befolkning utryddet av Hitler under 2. verdenskrig.

Også i dag finnes det nynazister som tror at den ariske rasen er et bedre folkeslag.
Det finnes norsk ungdom som tror dette. Lenger er vi ikke kommet. Det finnes
folk her i bygda som tror de er bedre enn andre som kommer fra andre steder.
"De får ta den skikken slik den er hos oss", sier de da. Er det noen likheter?
"De får reise tilbake dit de kom fra." Er dette frykt?

Hvorfor liker vi så dårlig å se at noen er annerledes enn oss? Hvorfor er det
så skremmende å bli tilført noe nytt? Er vi så fullkomne sjøl at ikke andre kan
bidra til at vi får et enda bedre samfunn? Kan vi ikke lære oss noe om toleranse
av de fremmede? Kan vi ikke lære oss noe om omtanke og medmenneskelighet?
Får vi det ikke alle sammen bedre hvis vi lærer oss å leve med alle slags
mennesker rundt oss? Blir ikke verden bedre hvis vi i Norge lærer oss å ta
imot andre mennesker på en god måte?

Det er mange spørsmål å stille. Sjøl om vi har "riktige" svar på alle de
spørsmålene jeg har stilt her, så har vi likevel dette "men`et" med oss. "Men
det er jo så mange kriminelle blant dem." Dessverre har det gått den veien, særlig
med en del farget ungdom i Oslo. Det ser ikke bra ut med alle de mørkhudede
ungdommene som driver formålsløst rundt i Oslos gater og varehus. Jeg lurer bare
på om det ligger til deres hudfarge, religion eller levesett å drive rundt i varehus?
Er det ikke her i Norge de har fått det slik?

Jeg vet ikke hvordan myndighetene i Norge skal løse problemene med rasisme.
Men jeg tror at hver og en av oss kan begynne med seg sjøl. Foreldre og skolen
kan gjøre mye for å lære barn og ungdom å bli trygge og tolerante mennesker.
Hvis du sjøl er trygg og kjenner deg sterk, blir du ikke så lett skremt av at andre
er annerledes enn deg. Kanskje er det mest tankeløshet som får oss til å snakke
nedsettende om mennesker fra andre land. Så neste gang du sier at du ikke er
rasist og henger på et "men", så tenk deg godt om før du sier noe. Tenk på hva
du egentlig uttaler deg om. Vi er bra, vi nordmenn (eller vi åmotinger, eller vi
"søringer"). og da må vi holde oss for gode til en feig og urettferdig behandling
av andre mennesker, enten de har reist langt eller kort for å komme til oss.

Ida Lillehagen