- Lang prosess for å finne en vinner

Ole Danbolt Mjøs har vært leder for Den Norske Nobelkomité siden 2003.

Siden han kom inn som leder har noen av vinnerne hatt veldig forskjellig arbeid, alt fra Wangari Maathai som fikk den hovedsakelig for sitt arbeid fra miljøet til Mohamed ElBaradei og International Atomic Energy Agency som fikk den for sitt arbeid mot atomvåpen.

Mjøs legger heller ikke skjul på at de har vært ute etter å utvide fredsbegrepet litt

- Ja, vi har kanskje det. Det kom jo spesielt frem når det gjelder Wangari Maathai som vant i 2004, hvor miljødimensjonen var den største, sier Mjøs, men legger til at hun også fikk prisen for sin kamp for demokrati, kvinners rettigheter og mot fattigdom.

Videre forteller han at det var det året de fikk stadfestet at hvis man vil ha fred må godene i samfunnet deles likt, og at det var noe nytt de kom med det året.

– Når vi skal velge en vinner følger vi Alfred Nobels testamente hvor det er regler om hvilke kriterier man skal bedømme etter, og det er hvem som har gjort mest for broder- eller søsterskapet, reduksjon av stående armeer som vi har utvidet til kamp mot atomvåpen, og det går på å arrangere fredskonferanser, forteller han.

Det har gjennom tidene blitt gjort forandringer også, for eksempel i 1960 hvor kamp for menneskerettigheter også ble et kriterium. Etter det har mange menneskerettighetskjempere vunnet prisen, blant annet Shirin Ebadi som vant i 2003.

Lang prosess

Det ligger mye arbeid rundt prosessen for å finne en vinner. Fristen for å foreslå kandidater gikk ut 1. februar og allerede da starter komiteen arbeidet for å finne ut hvem som fortjener å vinne. – I slutten av februar har vi vårt første møte hvor også Nobelkomiteens medlemmer kan foreslå kandidater i tillegg til de som allerede er foreslått. Så går vi gjennom alle kandidatene som er foreslått av oss i komiteen og andre utenfor. Etter det har vi et møte i komiteen nesten hver måned unntatt i sommerferien også prøver vi å komme med en konklusjon i løpet av september også vil annonseringen være midt i oktober, forklarer Danbolt Mjøs detaljert. Han forteller videre at de andre som kan komme med forslag er regjeringer, regjeringsmedlemmer og parlamenter i verden, i tillegg til professorer på universiteter, tidligere medlemmer av Nobelkomiteen, tidligere vinnere av prisen og forskjellige organisasjoner for eksempel.

Har mye å gjøre i oktober

Selv om komiteen ikke forteller så mye om hvordan komiteen har vært internt, så forteller han at det er noen ganger komiteen ikke har vært enige om valget av vinner. – I 1994 vant Yitzhak Rabin, Shimon Peres og Yasir Arafat prisen, og da gikk Kåre Kristiansen ut av komiteen fordi han var uenig i at Arafat skulle vinne, sier komiteens leder. – Men det vanlige er at vi blir enige, sier han videre.

Som leder i Nobelkomiteen har Ole Danbolt Mjøs mye å gjøre i sammenheng med offentliggjørelsen av vinneren. I tiden før vinneren blir offentliggjort skriver han en tale hvor han begrunner valget på en forståelig. Han forbereder seg også til pressekonferansen etter offentliggjøringen, hvor det stilles spørsmål på både norsk og engelsk. – Direktøren på Nobelinstituttet, Geir Lundestad, pleier å lage 40 relevante spørsmål som jeg kan få på pressekonferansen. Da bruker vi to-tre timer hvor han eksaminerer meg, og det er til veldig god hjelp så det er en viktig forberedelse. Han legger heller ikke skjul på at han mener det er veldig spennende å offentliggjøre vinneren. – Det er jo ikke alle som får anledning til å tale for hele verden.