Geir Lundestad, sekretær og direktør

Geir Lundestad er direktør for Nobelinstituttet og sekretæren til nobelkomiteen. Vi fikk komme inn på hans kontor og fikk et intervju med han. For tiden er Geir Lundestad er opptatt mann, men under Nobels Fredspris jobber han for fullt!

Grunnen til at Lundestad syns at Nobels Fredspris er viktig, er først og fremst fordi det er jobben hans. Han forteller at det er ikke en hvilken som helst jobb, han er jo og sekretær for de som bestemmer hvem som skal vinne Nobels Fredspris! Han er veldig stolt over å kunne få velge ut en prisvinner, og at det har en betydning utenfor Nobelinstituttet.

Han sier jobben brer seg over mange områder, internasjonal politikk, historie, media og kjendislivet. – Det er ikke så mange som har en så fin jobb som meg, sier Lundestad.

- Man må bli nominert først, det er mange som har forslagsrett, det er to store grupper: hvilket som helst medlem av en hvilken som nasjonalforsamling, eller hvilken som helst regjering rundt om i verden. Den andre delen er professorer i bestemte fag i hvilket som helst universitet, forteller Lundestad.

Han fortsetter med å fortelle at det blir sendt inn ca. 170-190 forslag til prisvinnere. Mange foreslår det samme, men det er hans oppgave å legge frem disse til nobelkomiteen. Han forteller hvem disse er, hva de har gjort og hva de ikke har gjort. Siste ”innleveringsfrist” til søknader er 1. februar og det første møtet er i slutten av februar. Da kommer de frem til 30 stk.  De finner mer stoff om disse 30, og prøver å redusere dem til 10 stk. Deretter skrives det nye utredninger, ofte av internasjonale eksperter, slik at vi får noen få på det tredje møtet. Så prater de sammen å kommer frem til endelige prisvinner.

Søknaden kan være så mangt, komiteen får ofte inn navn, hvorfor han/hun bør vinne, og et navn under. Men det er og mange som kommer med massevis at materiale og støtteerklæringer. Rekorden er 750 000 underskrifter, fordelt på 40 store pappekser! Men han forteller at det komiteen liker best er et brev, der det står navn, en begrunnelse med noen avsnitt og navn under som kan bekrefte at denne personen har forslagsrett. Men det kommer ikke an på lengden, for komiteen gjør sine egne utredninger.

-Vi bruker veldig mye tid på de sentrale personene, legger Lundestad til.

Annonseringen av vinneren er en fredag i oktober, mens seremonien og utdelingen er på den 10. desember hvert år, som er Alfred Nobels dødsdag.

Geir Lundestad har ansvaret for alle arrangementene, så fra den 9-11. desember er de mest travleste dagene. Da har vi arrangement på arrangement, og som sagt er han sjefen for all dette. Da går det unna!
- Men vi har jo rolige perioder ellers i året, så det skulle bare mange at vi ikke stod på litt, forteller Lundestad og ler.

Geir Lundestad har vært direktør for Nobelinstituttet siden 1990. –Alt for lenge vil noen si, sier lundestad med et smil. Han husker alle prisvinnerne veldig godt, og de har gjort et godt inntrykk på han. Men den han husker mest var Gorbatsjov, som vant i 1990, første året Lundestad var direktør. Han syns det var en veldig stor overgang fra å være professor i Tromsø til å ha ansvar for en av verdens ledere. Han husker godt hvor spent og nervøs han var.

Neste år vant Aung San Suu Kyi, og Geir Lundestad fikk hilse på familien hennes som hadde kommet for å motta prisen for henne. Siden Aung San Suu Kyi satt i husarrest.

Geir Lundestad forteller at Nobelinstituttet alltid har hatt et bredt fredsbegrep, helt siden 1901. De har delt ut priser til politikere og de som jobber humanitert. Men så kom menneskerettighetene til og det har blitt en svær kategori innen Nobels Fredspris. De som kjemper for demokrati og rettigheter. Han nevner bla Wangari Maathai som var både menneskerettighetsaktivist og  jobbet veldig mye med miljø, så hun var det første eksemplet på at miljøarbeid også kunne være relevant.

- Det er mange veier til fred og derfor mange ulike prisvinnere,forteller Geir Lundestad.

Som alle vet er mediekjøret rundt Nobels Fredspris veldig stor. Nobels Fredspris er den mest prestisjetunge prisen i verden! Den ”starter” allerede den fredagen i oktober. Da vil alle prøve å få en bit av vinneren. Men Nobelinstituttet har ringt vinneren på forhånd og fortalt at hun/han har vunnet. De sender et langt brev med 20-30 punkter om ting som den ene eller andre skal gjøre. Når det gjelder praktiske ting og politiske ting. 

Geir Lundestad er alltid spent på annsonseringsdagen og utdelingen. Han forteller at han har gjort det mange ganger, men han lurer alltid på hva verden til si til valget av prisvinner. Han fortalte til Ole D. Mjøs før at skulle annonsere vinneren at han ikke måtte la seg sette ut. Folk ville jo lure på hvem denne Muhammed Yunus var, men når de fikk lete litt og finne ut hvem denne mannen var, ville de mektig imponert. Og når Yunus kom i desember ble det en knallsuksess. Han var en mann alle kunne like, fra de fattige til de rike.

Men avgjørelsen av en prisvinner har ikke alltid gått like greit. Opp igjennom de 106 årene det er delt ut priser, så måtte tre av Nobelkomiteens medlemmer trekke seg.

- Den vanlige situasjonen er at dette går greit, at det er et flertall av den som får prisen på en førsteplass. Alle er enige om at dette er en god kandidat. Men hvis mindretallet over hodet ikke kan akseptere denne vinneren, må de ut av komiteen. For de kan ikke fortsette å gå mot komiteen, sier Lundestad.

Dette har som sagt skjedd tre ganger:

Prisen i 1936: Carl von Ossietzky,
Prisen i 1973: Henry A. Kissinger
Prisen i 1994: Yitzhak Rabin, Yasser Arafat og Shimon Peres.

- Det er jo alltid beklagelig når noen melder seg ut av komiteen, men komiteen var helt klar over at han kom til å gå ut hvis de valgte de tre, de følte at det var det riktige, og da måtte man ta den belastningen, sier Lundestad.

Som nordlending ligger det i blodet til Lundestad å være engasjert. Han er meget stolt over det han har gjort. Han forteller at han alltid har vært interessert i internasjonal politikk og slik. I 1962 var hun utvekslingelev til USA, der han fikk oppleve president Kennedy. Han forteller at han kunne tenke seg denne jobben senere i livet sitt.

Geir Lundestads tips til unge engasjerte er at de må starte med seg selv. Alle kan ikke vinne en Fredspris, men de kan gjøre noe for sitt lokalmiljø. Man kan være engasjert i familien, skolen, og med vennene. -Det er du som bestemmer om du skal lage spetakkel eller ikke, sier Lundestad litt oppmuntrende.