Åmot ungdomsskoles nettsider!


 

OL-bulletin nr. 8  

  

Har du følt deg som sild i tønne noen gang? Frister det å prøve? Da er det bare å ta en tur i Storgata på Lillehammer etter et eller annet arrangement. Da er det så mye folk der at den berømmelige silda har bedre plass. Og hvis du er kortere enn to meter kan du gi opp å se noe annet enn rygger og hoder på de andre "sildene". Vi skulle tro at halvparten av landets befolkning var i Storgata samtidig, selv om det selvfølgelig ikke er sant.

Du kan føle deg som sild i tønne på bussene også. Hvis det kommer noen buss. I går skulle vi teste busstilbudet; lokalbuss, hurtigbuss, ekspressbuss, skyttelbuss, bybuss, småbuss, akkreditert buss og LOOC-busser. Det er bare å velge. Men det er viktig å velge riktig. 

Vel utstyrt med busspass var vi optimister. Men det begynte ikke så bra. Da vi reiste hjemmefra skulle vi først bruke småbussen til byen. Den går hver halvtime. Vi måtte vente tre kvarter før den endelig kom. Rundturen på en halvtime var blitt til 55 minutter. Fordi vi gikk på lengst unna sentrum fikk vi sitteplass. To av de 17 sitteplassene var dermed okkupert. I tillegg var det 13 ståplasser på bussen i følge skiltet lengst framme. Men enten kunne ikke sjåføren telle så langt, eller han ga opp. For innen vi kom til byen var det minst 50 mennesker på småbussen. Og da er den full! 

Da vi skulle videre på Lillehammerbussen måtte vi først finne den, og det gikk for så vidt greit. Vi skulle bruke hurtigbuss, fordi busspasset ikke gjelder på ekspressbussene og skyttelbussene - for nordmenn. For utlendinger er det greiere, deres busspass gjelder på alle busser, selv om busspassene er akkurat like og kjøpt på samme sted. Kan det ha noe med å gjøre at bussjåførene har gitt opp å forklare på "fremmedlandsk" hvordan systemet fungerer. Jeg har en sterk mistanke om det, for de første dagene gjaldt samme regler for alle innehavere av busspass. 

Hurtigbussen var en velbrukt sak fra midten av syttiåra. Men det sto på frontruta at biltilsynet hadde godkjent den som OL-buss, og setene var gode, så vi tok sjansen. At vi var nesten en halvtime forsinket allerede før bussen kom avgårde gjorde ikke så mye for oss. Og det skulle bli mer. Vi hadde dagen foran oss. Det var verre med de som skulle rekke et eller annet. 

Men vi følte oss hensatt til Tyrkia eller andre sydligere breddegrader. Ulike tungespråk kilte i ørene, og bussen var motorisert slik at vi greide å holde hele 30 km/t oppover Brøttumskleiva. At vi ble forbikjørt hele tiden lot ingen seg affisere av. Og at hurtigbussen var innom stort sett alle tettsteder på turen for å plukke opp eller slippe av folk hørte liksom med. Så begrepet hurtigbuss må være en misforståelse selv om vi brukte E-6 en liten del av strekningen. Vi kom fram til slutt, brukte bare litt over to og en halv timer på de seks milene, inkludert venting. Hurra for busstilbudet! Reis kollektivt under OL! 

På nedtur kom vi på en lokalbuss. Selv om den ikke brukte E-6 tok det ikke lenger tid enn da vi reiste oppover. Ståplass til Moelv, derfra fikk vi sitte. Og vi satt slik at vi fikk med oss internkommunikasjonen mellom bussene og trafikklederen på Hamar. Blant andre meldinger kom; ”Det er bybuss 3 på Hamar. Her er det ikke folk, så jeg reiser til Lillehammer for å hente noen der.” Utvidet bybussbegrep? 

De som sier at busstransporten fungerer bra har aldri prøvd tilbudet! For på Lillehammer ventet flere hundre folk på en buss som ikke var der. Men den kom etter hvert, regner jeg med. Bussjåførene viser i hvert fall fleksibilitet til beste for de reisende. Så selv om de får alle de sure minene fra frustrerte passasjerer er det andre som burde "henges". 

Men det lokale busstilbudet bommer i hvert fall ikke på retningen. Det gjorde nemlig en svensk buss. Den trodde Lillehammer lå i Østerdalen, og oppdaget ikke fadesen før etter 15 mil. Det sies ingenting om disse passasjerene rakk fram tidsnok. 

Selv om folk kommer tidsnok er det ikke sikkert de kommer inn. I hvert fall ikke hvis de har kjøpt billetter på svartebørs. For det er dessverre mange falske billetter i omløp. Det påstås at det er engelskmenn som har funnet en lettvinn måte å spe på reisekassa si med. For billetter må alle ha. Det erfarte det tilreisende paret som ble nektet adgang fordi de ikke hadde billett til sin tre år gamle sønn. Det er lov å bruke hue av og til! Burde i hvert fall være det. 

Mange fryktet rene fylleorgier i forbindelse med OL. Særlig fordi det ble gitt så mange skjenkebevillinger. Men enten er ølet for dyrt, eller så er det noe annet som har skjedd. Fyllearresten har nemlig ikke vært i bruk så langt, og politiet melder om lite fyll og ordensproblemer ellers. Også Krisesenteret har hatt mindre pågang enn normalt. 

Svenskene fikk sitt trøstegull i går. Men også før det så de framgang. De passerte nemlig Fiji på poengstatistikken allerede i forrige uke. Det var da svenske reporteres mest positive kommentarer fortsatt var hvis det var en øvelse der nordmenn ikke kunne ta medaljer. Svenskekongen var sikker på at de skulle ta en gull selv om han ikke visste i hvilken øvelse, og han fikk rett. Heldigvis for svenskene. Og nå har de svenske flaggene kommet fram igjen. Søta bror viser stigning. 

Kirken deltar også i OL på sin måte. Kirkene er nemlig åpne for besøkende. Og det er ingen selvfølge i det høye nord, selv om det stort sett er det i resten av verden. Og selv om vi har kvinnelig biskop, en av de få lutherske kvinnelige biskopene i verden. Og en av de få biskopene som har en aktiv skihopperperiode bak seg. Selv om det skjedde lenge før hun var påtenkt til biskop. Men Lysgårdsbakken tar hun ikke sjansen på å prøve. Innerst inne tror jeg allikevel det kribler litt i henne når hun tenker tilbake på da hun selv satte utfor hoppet. Selv om bakkene hun hoppet i da var mindre. 

De er amerikanere. De som vil omvende deg når du møter dem på gata. Og som sier Jesus loves you og God bless you når du ber dem dra til helvete. Og som ikke har skjønt at nordmenn flest har et annet forhold til religion enn dem selv. Men derimot ser på OL som en misjonsmark. 

Når vi er inne på amerikanere. De har oppdaget sparken. Sparken som effektivt, men eksotisk, framkomstmiddel. Og hadde vært praktisk mulig for dem hadde mange kjøpt med seg denne "handlekurven på ski" som souvenir fra det kalde landet langt der nord. Kanskje spark kan bli den nye store eksportartikkelen vår? 

Selv om det ikke er tvil om hvor OL arrangeres er jeg er allikevel glad jeg bor i den perifere delen av OL-området. For her går det an å leve et tilnærmet normalt liv, og i tillegg har vi det yrende folkelivet uten at skaper fullstendig kaos. Og hva som skjer etterpå er det ingen som vet. Bortsett fra at vi får en ny tidsregning i innlandet.

Etter OL.


 

E-post til Jan:
jan.utengen@amot.gs.hm.no



Virksomhets-leder

Rådgiver

Spes.ped. koordinator

FAU-leder


 

ForsideSkolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv |
English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!