|
OL-bulletin
nr.
6
Rundt arenaene
kryr det av selgere. Du kan få kjøpt nesten hva du vil, pins, flagg,
kaffe, caps, billetter på svartebørs og mye mer. Og fordi det er så
mange selgere er det lite de selger hver. Men i går hadde noen
selgere skutt gullfuglen. De solgte nemlig skjerf med teksten Koss
is the Boss. Og disse selgerne hadde problemer med å skaffe skjerf
nok. Senere viste det seg jo også at budskapet slo til.
Det meldes fra
Gjøvik at det er stillere der enn på en vanlig hverdag. Mange tror
kjørerestriksjonene også gjelder der. Men det gjør de jo ikke, i
hvert fall ikke hvis du kommer sørfra. Nå er ikke Gjøvik noen
spesielt spennende by, så det er bedre at folk reiser til Hamar og
Lillehammer, men handelsstanden gråter. For de hadde regnet med å få
sin del av kaka. Isteden står de midlertidige etablissementene
tomme.
OL-radioen
melder at de har nyheter på tre eller fire språk, i hvert fall
norsk, engelsk, tysk og fransk, som de sier. Jeg lurer på hvilke av
disse språkene NRK ikke er helt sikre på om er språk. For ellers
hadde de vel vært sikre på hvor mange språk de sender nyhetene på.
150 mennesker
spiste biff i løpet av en totimersperiode på en av byens utesteder
etter 1500-meteren i går. Calle (vi kaller han bare ved fornavn) var
både glad og fortvilet over storinnrykket. Det summet av ulike språk
der, men norsk glimret med sitt fravær. Feiret nordmennene hjemme?
I
medialandsbyen er det egen kafeteria, restaurant og bar. Som faktisk
er åpent for lokalbefolkningen. Og der, på den lokale ryktebørsen,
er det masse liv og høyt tempo. Det snakkes jobb og løses
verdensproblemer slik det ofte gjøres på slike steder. Men det
største samtaleemnet er såpeoperaen Kerrigan/Harding. Og
lokalbefolkningen er fortsatt hjemme.
Men i "hovedbølet
på Lillehammer" er både lokalbefolkningen og andre nordmenn ute på
byen. Der er det så mye folk at det kan være vanskelig å komme inn
for å spise og/eller drikke. Har det noe med ulikt lynne hos
Lillehamringene og hedmarkingene å gjøre? For det er neppe kulda som
er avgjørende. Det er like kaldt begge steder.
Tonya Harding
ankom HIL-huset for å bli akkreditert i går. Og i motsetning til
Nancy Kerrigan som ble akkreditert mens hun var omringet av
journalister tilkalte Tonya politiet som kastet ut alle for henne.
Hun ville være alene under akkrediteringen. Men en av CBS-reporterne
mente det bare gjorde denne såpeoperaen mer eksklusiv for dem. My
rart skjer i disse OL-tider.
Og Nancy
Kerrigan spiste gulasj på en lokal kafé i mellomtiden. Alene. Jeg
vil tro hun syns det var deilig å slippe alle journalistene som
haleheng for en stakket stund.
Det er en
menneskerett å få lov til å være alene av og til!
E-post til Jan:
jan.utengen@amot.gs.hm.no |
