|
OL-Bulletin 2
Fra Jan
Det
kunne vært gøy om det kom en stemningsrapport fra "hovedbølet" på
Lillehammer, men i mellomtiden får vi forsette med
stemningsrapporter fra Hamarområdet. Den er ikke riktig så ironisk i
dag.
Selv om det er Lillehammer som er tildelt OL er det på Hamar det
skjer! Men det er her vi får mestermøtet i Nordlyshallen, hvis begge
de amerikanske kunstløperskene kommer. Foreløpig er det ingen som
med sikkerhet kan si hvordan denne såpeoperaen ender. Og det er her
Fakkelstafetten har sin TV-etappe med Eric Heiden, Ard Schenk og
Eric Flaim som fakkelløpere, det hele satt i scene av en lokal
forretningsmann som forøvrig egentlig er trønder. Til sammen har de
tre skøyteløperne tatt 8 olympiske gull. Etappen gikk forbi
Vikingskipet, kanskje den mest kjente av alle OL-hallene. I dag
morges var det ikke samme medieinteressen rundt fakkelstafetten, men
det var mange flere til å heie fakkelmannen fram. For i dag var
skolebarna publikum.
Jeg skjønner for å være helt ærlig ikke hva de tenkte på i
Lillehammer da de slapp de desidert mest attraktive TV-øvelsene,
særlig for USA, til Hamar, i tillegg til skøyteøvelsene som nordmenn
flest har et spesielt forhold til. Men, men, vi gråter ikke.
HIL-huset (Hamar Idrettslag), et middels stort idrettsklubbhus, var
i verdenspressens sentrum i går. Hvorfor? Har du ikke hørt om Nancy
Kerrigan? Hun skulle akkrediteres. Og det er på HIL-huset
akkrediteringen foregår i Hamar. Litt av en kontrast til hva som
skjedde sist hun var her i byen. Det var i november, og da gikk hun
alene i gågata og kikket i butikkvinduer uten at en kjeft reagerte.
Nå har hun egne sikkerhetsfolk (det går sterke rykter om at de er
bevæpnet) som aldri slipper henne av syne. Og vi kan bare gjette oss
til hva som skjer og hvilken mediainteresse det blir når/hvis Tonya
Harding kommer. Skjønnheten og udyret i samme såpeopera. Det
sportslige settes nesten i skyggen. Og de to jentene skal bo under
samme tak i deltakerlandsbyen på Toneheim folkehøgskole. Riktignok
skal de ikke dele rom, men det kan bli spennende uansett. I hvert
fall for dem selv og for media.
Gågata i Hamar har begynt å endre karakter. Alle reklameplakater er
fjernet. Ikke at det er noe savn, men det er et tankekors at det
samtidig er montert reklameflagg for IBM, ABB, TINE og mange andre
langs stort sett alle hovedveiene våre. Inkonsekvenser rår.
Ved hvert gatehjørne og foran hver forretning med respekt for seg
selv er det issulpturer. En japansk kunstart som ble importert til
Hamar i fjor, og som til de grader er fulgt opp i år. Skulpturene er
virkelig flotte, og når vi vet at de er skåret ut med motorsag er
det ikke mindre imponerende.
Til slutt; NSB fornekter seg ikke. Gårsdagens ekspresstog fra Oslo
til Trondheim var et kvarter forsinket da det forlot Oslo S. Innen
det kom fram til Hamar var forsinkelsen økt til 40 minutter. Og det
samme NSB skal ha ansvaret for mye av transporten til og fra OL på
Lillehammer. Det er en gåte for meg og mange andre hvordan de skal
greie det uten store forsinkelser. Selv NSB-ansatte tør ikke lenger
stole på sin egen arbeidsgiver hvis de må videre med andre
transportmidler. Og det er ikke noe godt utgangspunkt for NSB. En
pessimist er en som ikke tror på det han håper. Og pessimismen rår.
110294ju.
E-post til Jan:
jan.utengen@amot.gs.hm.no
|
