Da Friluftsloven kom i 1957 ble allemannsretten lovfesta. Norge er blant de få land som har en slik lovfesta allemannsretten og allemannsretten i Norge er mer omfattende enn i de fleste andre land. Allemannsretten gir grunnlag for det tradisjonelle og verdifulle norske friluftslivet, og det er viktig at friluftsutøvere opptrer slik at ikke det blir nødvendig å begrense allemannsretten.

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

Allemannsretten er uavhengig av eiendomsforhold. Det har derfor ingen mening i forhold til ferdsel til fots å sette opp skilt om at et område er "privat". Avgjørende for allemannsretten er om området er innmark eller utmark.

Innmark – utmark og ferdselsretten

I Friluftsloven defineres innmark som:

Gårdsplass hustomt, dyrka mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt samt liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til lempe for eier eller bruker. Mindre udyrka områder i innmark skal også regnes som like med innmark, og det samme gjelder områder for industrielt eller liknende øyemed hvor ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel. Etter loven er all udyrka mark som ikke regnes like med innmark å regne som utmark.

I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og overalt i utmark på fjellet, så fremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.

I innmark som ikke er gårdsplass, hustomt, hage ol, kan enhver ferdes til fots i den tida marka frossen eller snødekt. Dette gjelder likevel ikke mellom 30. april og 14. oktober, men her kan Fylkesmannen fastsette andre frister.

Av og til kan det være vanskelig å avgjøre om et område er innmark eller utmark. Loven trekker ikke opp skarpe grenser og heller ikke ute i naturen vil grensene alltid være skarpe. Her gjelder det å bruke sunn fornuft og følge lovens allmenne formulering om at ferdselen ikke skal være til utilbørlig sjenanse eller fortrengsel. Grunneier har på sin side heller ingen rett til å plassere ut flaggstenger, campingstoler m.m. for å gi inntrykk av at et utmarksområde er innmark. Er det tvil om hvorvidt et område er innmark eller utmark kan saken tas opp med kommunen.

Merk at ferdselsretten ikke gjelder motorisert ferdsel. Motorisert ferdsel i utmark (motorsykkel, snøscooter m.v.) er i utgangspunktet forbudt og reguleres gjennom Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. I enkelte naturvernområder som er verna etter Naturvernloven, kan det også være ferdselsreguleringer, f.eks. ferdselsforbud i sjøfuglreservat i hekketida (15.4.-1.8. de fleste steder).

Bading og ferdsel på sjø og i vassdrag

Enhver har rett til å bade i sjøen fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte. På sjøen er også ferdselen fri for alle.

I innsjø og vassdrag gjelder tilsvarende regler for bading og båtbruk etter Vassdragsloven, men motorisert ferdsel med båt på innsjø og vassdrag reguleres av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Rasting og telting

I utmark kan en raste, oppholde seg og overnatte så lenge det ikke skjer til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. I innmark kreves tillatelse fra eier.

Telt må ikke settes opp nærmere hus enn 150 meter og slik at det forstyrre beboernes fred. Telting kan ikke foregå i mer enn 2 døgn omgangen på samme sted uten grunneiers samtykke. Slikt samtykke trengs ikke på høyfjellet eller andre områder fjernt fra bebyggelse. I forbindelse med villreinjakta kan departementet regulere eller forby telting.

Oppsummering:

Friluftsloven

Den offentlige friluftsloven gir retningslinjer for hva vi har lov til og hva vi ikke har lov til når vi driver friluftsliv. Her kommer en kort oppsmmering av de mest sentrale reglene.

Dette har du lov til :

·        Ferdsel til fots og på sykkel i utmark er fri for alle hele året. Loven pålegger at retten utøves hensynsfullt og  med varsomhet.

·        Du kan gjøre opp ild i annen manns skog, men ikke i månedene 15.april – 15.september.

·        Telting inntil to døgn, men ikke nærmere enn 150 m fra eierens eller brukerens bebyggelse.

·        Plukke ville blomster og sopp som i følge bestemmelsen ikke er fredet. I enkelte fjelltrakter, bl.a i delar av Dovrefjell, er fjellfloraen freda.

·        Ferdsel på innsjøer og elver er fri for alle, såfremt den skjer uten skade for den som har rett på vannet. Det er tillatt å fortøye båten i land  for kortere tid.

·        Opphold på andre sitt vannområde: Om sommeren bading eller i båt - om vinteren på isen. Fisking er som regel tillatt mot betaling av fisketrygd og fiskekort.

·        Det er tillatt å parkere bil og campingvogn for ei kortare pause på spesielle rasteplassar. Sykling er ikke tillatt gjennom  plantefelt eller over annen sin eigendom.

·        Enhver har rett til å bade i sjøen fra strand, i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte.

·        Passere grunn eller innhengning i utmark, forutsatt at ikke skade oppstår eller at dyr slippes ut på ulovlig beite.

·        Friluftsloven inneholder ingen bestemmelse om retten til å plukke nøtter, bær og blomster i utmark.

Dette har en ikke lov til:

·        En må ikke gå over åker og eng og plantefelt på en slik måte at det skades.

·        Ikke plukk fredede planter. Sjeldne blomster bør heller ikke røres.

·        Hunder får ikke lov til å springe fritt i skog og mark. Skogsdyra må ikke forstyrres unødvendig, særlig ikke i  parringstida og mens ungene er små.

·        All jakt krever eierens tillatelse.

·        Ikke uten tillatelse oppholde seg på privat eigendom, innmark, nyplanting eller tilsådde som kan  ta skade av dette.

·        All telting over to døgn krev eierens tillatelse, men ikke langt fra bebyggelse.

·        En har ikke lov å bade fra annen manns tomt eller brygge.

·        Å plukke fugleegg eller ta fra fuglereir regnes som ulovlig jakt og er forbudt.

·        Det er ikke tillatt å benytte annen mann sin brønn eller vannforsyning.

·        Den som grisar til naturen kan anmeldes iflg. friluftsloven.

·        Det er ikke lov å bryte ned bar, greiner eller løv fra trær og busker.

Forside | Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!