Av Hanne Hammersborg Olden

I kjellerkaféen på kulturhuset fant vi birkebeinerne Per Martin Johansen og Eigil Hartold. De er studenter ved Høgskolen i Hedmark, hvor de studerer informatikk. I morgen går de over fjellet, og klubben de går for er Rena Student Idrettslag. Per Martin, som opprinnelig kommer fra Lillehammer, går for sjuende gang. Kameraten Eigil, som kommer fra Elverum, er derimot en helt "fersk" birkebeiner. I morgen går han sitt første renn. De begge har vært aktive skiløpere så å si hele livet.

- Birkebeinerrennet er et flott mål for vinteren, i tillegg til at det er veldig gøy å gå på ski, sier Per Martin. Han mener også at å melde seg på Birken er en fin måte å tvinge seg selv til å holde seg i form, og at dessuten er en veldig bra oppladning til Birkebeinerrittet som han sykler hvert år. Dette mener han er morsommere enn rennet. I vinter har han gått til sammen 60 mil, for å trene seg til rennet. Denne gangen går han for merket, og planlegger å ta det for første gang.

Eigil lener seg heller avslappet tilbake og tar det heller med ro, han har ingen store ambisjoner om å ta merket. Han har gått litt over 40 mil i forkant av årets Birkebeinerrenn.

- Det verste som kan skje i morgen er at ski eller staver knekker rett etter start, at skiene er uten feste eller at jeg kommer til målstreken og sekken ikke er tung nok, sier Eigil. Men ellers er det ingen store bekymringer i forbindelse med morgendagen.

I sekken har de to guttene vindtøy, skismøring, ekstra drikke, mobiltelefon, kamera, lommebok, skihansker og extran (sportsdrikk).

I kveld skal de spise pasta, ris og grovbrød og drikke mye vann.

Eigil har ikke satt seg noe spesielt mål om hvilken tid han skal gå på, men Per Martin har satt seg flere mål i forbindelse med rennet. For det første skal han ta merke. Det andre målet er å slå Trond Pedersen, hans gode kamerat samt lærer ved Åmot ungdomsskole, som også skal gå rennet. Det tredje målet er personlig rekord.

Per Martin gikk Birkebeinerrennet for første gang i 1990. Siden det har han opplevd ting som det ekstra harde rennet i 1991, med ekstra runde på Sjusjøen på grunn av lite snø på start, og et hardt fall i fjorårets renn. Da hadde han falt i siste utforkjøring før mål, og fått en blåveis som varte i to uker etterpå.

Dette blir nok ikke mitt siste renn, det er kjempemoro å gå og en fin måte å holdeseg i form, sier han.

Eigil tror også at han kommer til å bli bitt av basillen og kommer til å gå senere.

- Det største med hele Birkebeinerrennet er for disse tøffe gutta festen etterpå.

- I morgen blir det skikkelig Birkebeinerfest på Lillehammer, sier de begge med store smil og stjerner i øynene.