Sykkeltur |
||
HOVEDSIDE
|
Ut på tur, aldri sur! Det har vært innstillingen vår helt fra starten, og vi håpet på at denne turen skulle klaffe siden det var vår første tur sammen. Torsdag ettermiddag var alle klare til den lange ferden på sykkel gjennom Åstadalen. Været var nydelig og vi gledet oss veldig! Vi var klare til å dra (trodde vi.) PANG! smalt det, det var nemmelig turens første punktering. Det var så klart en av gutta som hadde tatt noen "slædder" for mye.... Vi klarte fort å ordne problemet, to av gutta dro ned på Rena og hentet en sykkel som en av dem hadde stående der. Turen ble jo litt forsinket, men det gjorde ingenting, vi hadde jo hele natta fremfor oss. Vi fikk alle erfare at man alltid må regne med komplikasjoner, ikke alle tenker på det først kanskje. Vi kom omsider i gang med syklingen. Etter ca. 100 m kom den første klagen: "Jeg har så vondt i ryggen." Det er ikke greit når man har en sekk på 80 kg.....Første stopp var etter 4 km, da hadde vi blitt ganske slitne, men opplagte nok til å sykle et stykke til. Turen gikk videre til der en av gutten bodde. Det ble en liten stopp der også, men ikke altfor lenge for vi måtte komme til plassen vi skulle være før det ble mørkt, for teltene måtte jo settes opp. Med litt ny veske i kroppen gikk det litt lettere å sykle videre. 16 km gjennstod, men det prøvde vi å ikke tenke så mye på. Vi sykla og sykla, det var ganske mange oppover bakker som var fryktelig tunge. I den bratteste bakken møtte vi en syklist som sykla lett forbi oss... Åstvolden var neste stopp. Det ligger ca 4-5 km unna målet vårt som var Stangvollen. Her tok vi oss en matbit. Noen ville overnatte her, men de fleste ville nå målet. Mange oppover bakker senere kom vi endelig frem. Førsteinntrykket var meget bra. En elv rant like ved teltplassen, med fine fiskeforhold, for de mest ivrige fiskerne. Det var stor konkurranse om de beste teltplassene, for terenget var ganske så ujevnt. Etter å ha satt opp teltene var vi alle veldig slitne og sultne, så det var godt å være fremme. En av guttene hadde med seg fotball for å more seg litt. Vi spilte enspretten en god stund, men ettervært havna vi ved elvekanten. Det var fordi noen hadde sparket ut ballenover på en liten "øy", så da måtte en av de tøffeste gutta ta av av seg på bena og deretter gå uti den store elva for å hente ballen. Mørket la seg over dalen, og vi begynte å bli slitne etter den lange dagen. Alle hadde en fredfull natt. |