Forord:

Kommunestyret i Åmot ga hovedutvalget for oppvekst og kultur den 22. november 2006, mandat til å utarbeide en skolepolitisk plattform.

Den har sin forankring bl.a. i Opplæringsloven, Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 16 - 2006/07 ”-og ingen sto igjen”.

Gjennom vårt arbeid med den skolepolitiske plattformen har vårt hovedmål vært å utforme mål og kjennetegn for skolene i Åmot.

Skolene i Åmot skal ha elevene i fokus, være en framtidsrettet skole, inneholde høy faglig og sosial kompetanse basert på etiske verdier.

Overordnede mål i den skolepolitiske plattformen er:

- Alle elever skal oppleve mestring i et inkluderende fellesskap.

- Åmotskolene skal bruke ulike læringsarenaer og gi elevene gode kunnskaper om

lokalsamfunnet.

- Det vektlegges fysisk aktivitet og at praktisk-estetiske fag blir et satsningsområde

Økt bosetting er et overordnet mål for Åmot kommune, og skolen spiller en sentral rolle for å oppnå dette. Vi ser det derfor som viktig at skolene i Åmot er bevisste sine sterke sider, eller såkalte ”spydspisser”, og markedsfører disse både internt mellom skolene og eksternt overfor potensielle innflyttere til kommunen. En slik markedsføring kan både være et konkurranse-fortrinn ovenfor andre kommuner og samtidig virke motiverende og samlende for Åmotskolene. Eksempler på ”spydspisser” kan være IKT kompetanse, engasjementet rundt Nobels Fredspris og Birkebeinerarrangementene (Åmot Ungdomsskole), pedagogisk utvikling og holdningsskapende arbeid mot mobbing som har ført til svært lite eller ingen mobbing ved skolene.

Den skolepolitiske plattformen er retningsgivende for skoleutviklingen i Åmot og for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Den skal også stimulere til samarbeid mellom skoleeier, lærer, foreldre og elever.

1. Innledning:

Kommunene er de offentlige skoleeierne i grunnopplæringen. De har et lovfestet ansvar for å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring, herunder å oppfylle kravene i opplæringsloven med forskrifter. Det overordnete, juridiske ansvaret ligger hos kommunestyret. Flere forskningsrapporter viser at mange offentlige skoleeiere likevel har vært, og fortsatt er, tilbakeholdne i forhold til skolen, og at de gjennomgående har mindre kunnskap om og opptrer mindre som styringsmyndighet på dette området enn på andre tjenesteområder i kommunal sektor.

”Kunnskapsløftet” signaliserer at det dreier seg om et systemskifte i norsk skoleverk, hvor nasjonal styring baseres på klare mål, tydelig ansvarsplassering, tillit og lokal handlefrihet. Dette innebærer at fokus har dreiet fra stat til kommunenivå når det gjelder utvikling av skolen, og at initiativ og engasjement fra lokalnivået etterspørres og ønskes av nasjonale myndigheter. De folkevalgtes rolle og ansvar er styrket. Det betyr at de folkevalgte skal lede an i arbeidet med å utvikle skolen som en viktig del av lokalsamfunnet.

Å gi opplæring i grunnskolen er en av kommunens mest sentrale og viktigste oppgaver. Opplæringa skal gi de som vokser opp i kommunen grunnleggende kunnskap og ruste dem for et meningsfullt liv som individer og samfunnsborgere.

Åmot kommune tar ansvaret som skoleeier på alvor. Det innebærer at de politiske organene både må ha kunnskap om de tjenestene som skolen leverer, og vite hvilke utfordringer den kommunale skolen står overfor. På denne bakgrunn arrangerte kommunestyret i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund egen folkevalgt dag med tema skole vinteren 2006. På dette møtet kom det fram tydeliggjøring av kommunestyrets rolle som skoleeiere, og fokus ble satt på utarbeidelse av en skolepolitisk plattform for Åmot kommune.

Kommunestyret vedtok i november 2006 følgende mandat:

”Hovedutvalget gis i oppgave å utarbeide en skolepolitisk plattform for Åmot kommune som

skoleeier. Den skolepolitiske plattformen skal beskrive felles kjennetegn og fokusområder

for skolene i Åmot. Plattformen skal blant annet fremme forslag til hvordan

Åmot kommune som skoleeier bl.a. skal forholde seg til temaene/områdene:

· Tilpasset opplæring

· Elevmedvirkning og foreldresamarbeid

· Digital kompetanse

· Fysisk aktivitet

· Elevenes læringsmiljø og læringsutbytte

· Arbeid mot mobbing

· Kvalitetssystemer i skolen

· Andre områder/tema hovedutvalget mener bør prege Åmotskolen.

Oppdraget er å utarbeide en skolepolitisk plattform for kommunen. En plattform skal være et felles grunnlag for videre planlegging og handling, både for årlig rullering av de faste kommunale plandokumentene, utarbeidelse av egne handlingsplaner på utvalgte områder, og for daglig drift av skolen. Grunnlaget vil både forplikte kommunen som skoleeier og de som arbeider i skolen. Å realisere den krever medvirkning også fra brukerne av tilbudene i skolen, elevene og deres foresatte.

Det er viktig at det politiske miljø tar styringen i utformingen av strategier for fremtidens skole i Åmot ut fra de føringer som er gitt. Den skolepolitiske plattformen skal ha sin forankring i Opplæringsloven, Kunnskapsløftet, Åmot kommune sin kommuneplan og økonomiplan, samt andre relevante overordnede planer.

2. Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er en av de mest grunnleggende bestemmelsene i grunnskolen og samlet i opplæringslovens formålsparagraf, § 1-2.

”Opplæringa skal tilpasses evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven.”

Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp for all undervisning og aktivitet i skolen. I Kunnskapsløftet får tilpasset opplæring en bred plass og legger vekt på følgende: ”Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Når elever arbeider sammen med voksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både fellesskapets og den enkeltes læring og utvikling.”

I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter møtes med et mangfold av utfordringer. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til lokale og nasjonalt fastsatte kompetansemål.

Alle som jobber i skolen har et ansvar for at alle elever får en tilpasset opplæring og opplever mestring i et inkluderende fellesskap. Skolen må i fellesskap løse de utfordringer man står overfor i forhold til å gi alle tilpassede utfordringer i læringsarbeidet, både de sterkeste og de svakeste. Tilpasset opplæring krever en individuell behandling av elevene. Åmot kommune ønsker å utvikle samarbeidet med PPT til å bli mer systemrettet, dvs. at PPT bidrar til å analysere pedagogiske utfordringer, gi veiledning i forhold til tilpasset opplæring og bedre læringsmiljø.

Bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære tilpasset opplæringen. Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringslovens §5.1 ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning”.

Behovet for spesialundervisning vil bl.a. være sammenfallende med skolenes evne til å gi tilpasset opplæring. Ved god ressurstilgang og god evne til å gi tilpasset opplæring vil behovet for spesialundervisning reduseres tilsvarende. Enkeltvedtak om spesialundervising fattes på bakgrunn av sakkyndigvurdering fra Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og undervisningen gis med utgangspunkt i en individuell opplæringsplan (IOP).

Det er en utfordring å kunne tilrettelegge for best mulig tilpasset opplæring innenfor de økonomiske rammene skolene har til disposisjon st.meld. nr. 16 vektlegger prioritering av tidlig innsats i skoleløpet, og som følge av det bør Åmot kommune prioritere styrkningstiltak og tredeling på de laveste klassetrinnene.

Økt bruk at tredeling i alle klassetrinn på Rena skole og Åmot ungdomsskole vil kunne føre til en del fysiske begrensinger. Spesielt på Rena skole er det trangt om plassen og skolen må være kreativ i sine løsninger for å kunne få til tredeling i praksis. Begge skolene vil ha behov for rehabilitering for bedre å møte dagens krav til moderne pedagogikk.

Skole-hjem samarbeidet er viktig i utviklingen av et godt undervisningstilbud for den enkelte elev. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. Den enkelte kontaktlærer bør ikke ha ansvar for flere elever enn at han skal kunne følge opp elevene med jevnlige samtaler og holde god kontakt med elevens hjem.

Bedre tilpasset opplæring for den enkelte elev vil kreve økt fokus på kompetanseheving for den enkelte lærer. Bl.a. gjennom arbeidet med LP-modellen (læringsmiljø og pedagogisk analyse) skal lærerne få økt kompetanse på tilpasset opplæring og faktorer som bedrer elevenes læringsmiljø. Økt samarbeid mellom lærere vil også bidra til å spre den kompetansen om tilpasset opplæring som allerede finnes i Åmotskolen. Med høy kompetanse, god organisering og felles holdninger kan skolene i Åmot gi elevene en god tilpasset opplæring.

Kjennetegn på god tilpasset opplæring i Åmotskolen skal være at:

· Flest mulig elever nyttiggjør seg den ordinære tilpassede opplæringa

· Flest mulig elever daglig opplever mestring og sosial aksept

· Elevene får tilpasset opplæring hvor mål, lærestoff og arbeidsmåter er tilpasset de enkeltes forutsetninger og behov.

· Skolene benytter varierte og tilgjengelige læringsarenaer

· Bruk av aldersblandede grupper i undervisningen

· Det er god kontakt og godt samarbeid mellom hjem og skole

· Skolene får både systemrettet og individrettet støtte fra pedagogisk-psykologisk tjeneste.

· Uteskole benyttes på alle årstrinn

· Det er gode samarbeidsrutiner for overgangen mellom barnehage/skole og mellom årstrinnene i skolen.

Åmot kommune vil oppnå dette ved å:

· Styrke det allmennpedagogiske tilbudet for å bedre den tilpassede opplæringa og redusere bruken av spesialundervisning.

· Satsing på tidlig innsats i grunnskolen, med prioritering av styrkningstiltak på de laveste årstrinn.

· Å sørge for at samarbeidet skole-hjem styrkes ved at det er minst 3 kontaktlærere pr. årstrinn ved de to store skolene.

· Legge til rette for at elever får hjelp til leksearbeide på skolen.

· Samarbeide tett med PPT for å bedre skolenes arbeid med tilpasset opplæring.

· Øke lærernes kompetanse om pedagogisk analyse, utvikling av læringsmiljøet og gjennomføring av tilpasset opplæring, bl.a gjennom LP-modellen.

· Samarbeide med PPT for å avgrense gruppen som skal ha spesialundervisning og prioritere innsatsen i systemrettet arbeid.

· Legge til rette med utformingen av skolebygg for å møte moderne pedagogikk og organiseringsformer.

· Lage retningslinjer for samarbeidsrutiner mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole.

· På sikt vil Åmot kommune innføre heldagsskole.

3. Elevmedvirkning og foreldresamarbeid:

Elevmedvirkning beskriver elevenes muligheter til å delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Det betyr ikke at elevene skal få muligheter til å bestemme alt, men de skal ha mulighet til å påvirke, uttale seg og gjøre valg innenfor rammen av læreplan, lov og forskrifter. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til elevenes modenhet, erfaringer, motivasjon og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter at elevene kjenner til valgmulighetene og konsekvenser av valgene. Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter, og elevene vil bli mer bevisst egne læringsprosesser. Elevmedvirkning bidrar til å lære elevene til å ta ansvar for egen læring, noe som har positiv innvirkning på elevenes motivasjon for skolearbeidet.

Skolen skal forberede elevene på deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Deltakelse i klasse og elevrådsarbeid gir viktig erfaringer til utvikling av demokratiforståelse hos den enkelte elev. Innflytelse og ansvar fremmer elevenes selvfølelse og læring og det er viktig at elevene får oppleve at elevenes ønsker og behov blir tatt på alvor.

Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Det skal legges vekt på gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom skole og heim og mellom skole og arbeidsliv (Opplæringsloven §1-2).

Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. I samarbeidet vil gjensidig kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling og deres trivsel stå sentralt. Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter og form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling.

Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Foreldre skal ha reell mulighet for innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig og sosialt. Hjemmet skal få informasjon om målene for opplæringen i fagene, elevenes faglige utvikling i forhold til målene og hvordan hjemmet kan bidra til å fremme elevenes måloppnåelse. Videre skal hjemmet ha informasjon om hvordan opplæringen er lagt opp og hvilke arbeidsmåter og vurderingsformer som brukes.

Skolen innkaller foreldre til foreldremøter for gruppen eller for trinnet minst to ganger pr. år. Samtaler mellom skole og foreldre om den enkelte elevs læring og utvikling gjennomføres i planlagte og strukturerte samtaler minst to ganger pr. år. Etter hvert vil digital kommunikasjon gi viktige supplement i kontakten mellom skole og hjem, bl.a ved hjelp av den digitale læringsplattformen Moodle.

Saker som gjelder elevgruppen eller hele skolen behandles i skolens organer som foreldremøter, Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalg. Foresatte vil i varierende grad delta i skolens arrangementer og møter. Skolen må legge til rette for at foreldre kan delta i samarbeidet med skolen ut fra sine forutsetninger.

Kjennetegn på god elevmedvirkning og godt foreldresamarbeid i Åmot er at :

· Elevene føler at de er en aktivt deltakende ressurs i sin læringsprosessen.

· Vi har engasjerte foreldre som føler seg delaktige i utviklingen av skolen.

· Skolen får gode tilbakemeldinger fra foreldre og elever på foreldre og elevundersøkelsen.

· Rådsorganene på skolen fungerer godt og at foreldre og elever føler reel medvirkning gjennom rådsorganene.

· Konferansetimer har positiv fokusering.

· Skolen er pådriver for økt foreldredeltakelse.

· Skolene har foreldre som føler seg verdsatt.

Åmot kommune vil oppnå dette ved å:

· Ha hyppige elevsamtaler der foreldre også kan være med.

· Ha 3 foreldremøter hvert skoleår, disse legges slik at man kan evaluere/vurdere/justere kursen.

· Ha gode rutiner for regelmessig kontakt mellom hjem og skole.

· Fastsette utviklingsmål for den enkelte elev i samarbeid hjem-skole.

· Gi alle elever skriftlig positive tilbakemeldinger hvert skoleår.

· Gi muligheter til leksehjelp til alle elever.

· Gjennomføre elev og foreldreundersøkelse årlig, både lokal og nasjonal.

· Prioritere samarbeid med FAU ved skolene og Åmot kommunale FAU.

· Ha konferansetimer som gjennomføres minst 2 ganger pr. år, med en positiv tilnærming.

4. Digital kompetanse:

Kunnskapsløftet krever at skolen skal legge mer vekt på å utvikle de grunnleggende ferdighetene som er grunnlaget for all annen læring. Ett av disse er ”å kunne bruke digitale verktøy”. Disse grunnleggende ferdighetene er innarbeidet i læreplanen i alle fag. Alle lærerne har derfor ansvar for at elevene får utviklet sine grunnleggende ferdigheter gjennom arbeidet med de ulike fagene. Som følge av dette skal digital kompetanse integreres i alle fag og være gjennomgående i all undervisning.

Utdanningsdepartementet kom i 2004 med strategiplanen ”Program for digital kompetanse 2004-2008. Her blir det pekt på at digital kompetanse bygger bro mellom grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg muntlig, lese, skrive og regne. Evne til å bruke digitale verktøy er framhevet som en forutsetning for å fungere i dagens samfunns- og arbeidsliv.

Det nasjonale programmet for utvikling av digital kompetanse i opplæringen har fire hovedsatsiger:

· Innen 2008 skal norske skoler skal ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig bredbåndsbredde.

· Innen 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende i og utenfor skoler skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte.

· Innen 2008 skal norske skoler være blant de fremste i verden når det gjelder å utvikle og utnytte bruken av IKT i undervisning og læring.

· Innen 2008 IKT skal være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning.

For å møte utfordringene om den digitaliserte skolen har Åmot i samarbeid med de øvrige ASP-kommunene gått sammen i et IKT-skoleprosjekt. Målet med prosjektet er å innfri intensjonene i Program for digital kompetanse innen 2008. Prosjektet innebærer en satsing både på tekniske løsninger, datamaskiner og kompetanseheving blant lærere.

Kommunene har valgt samme læringsplattform, Moodle. Læringsplattformen skal benyttes av lærere og elever i forhold til oppgaver, presentasjoner av lærestoff, innlevering av arbeid, timeplaner, ukeplaner m.m. Ved Åmot ungdomsskole benyttes digitale elevmapper hvor elevene lagrer sine arbeider, får tilbakemeldinger fra lærere m.m. Etter hvert skal foreldre få tilgang til informasjon som ligger i Moodle i forhold til sitt barns gruppe og sitt eget barn.

Skolene i Åmot og spesielt Åmot ungdomsskole har i mange år satset på å bruke data i undervisningen. Åmot ungdomsskole har pekt seg ut i nasjonal sammenheng for sin kreative og hyppige bruk at digitale verktøy i undervisningen. Skolen har høy kompetanse i både pedagogisk bruk av IKT og på den tekniske siden. Skolens kompetanse har ført til et generelt løft for alle skolene i kommunen.

Skolene har gjennom en årrekke gått til innkjøp av utstyr, men for å innfri IKT-planens målsettinger om en bærbar PC til hver lærer og 2 elever pr. PC i undervisningen må det investeres videre i framtida.

For at digitale verktøy skal bli en naturlig del av undervisningen i alle fag trengs fortsatt kompetanseheving blant lærere. Lærernes erfaring og kompetanse i bruk av IKT varierer, og den enkelte lærer må få utvikle seg fra sitt ståsted. Opplæring i Moodle av alle lærere har startet og er planlagt videreført de nærmeste årene.

Kjennetegn på god digital praksis i Åmotskolen skal være at:

· Skolene har bevisste elever med fokus på sikkerhet i bruk av IKT.

· IKT brukes som en naturlig del av undervisningen i de fleste fag.

· Ungdomsskolen fortsatt er blant de beste skolene i landet i bruk av IKT.

· Den interkommunale IKT-planen følges, både i forhold til utstyr, kompetanse og pedagogisk bruk.

· Skolene har oppdaterte hjemmesider som informerer om skolenes virksomhet.

· Skolene bruker digitale læremidler i stedet for bøker der det er hensiktmessig.

· Skolene bruker læringsplattformen Moodle i kontakten mellom elev – lærer –hjem.

Åmot kommune vil oppnå dette ved å:

· Kurse lærere slik at de er fortrolige med IKT som et integrert verktøy i undervisningssammenheng.

· Satse aktivt på opplæring i datasikkerhet – nettvett.

· Lage opplæringsplaner for personalet i bruk av IKT.

· Fortsette skolesamarbeidet innen ASP.

· Følge oppbyggingen og strategiene i den interkommunale IKT-planen .

· Tilby foreldre uten IKT mulighet til å bruke dette på skolen.

· Legge til rette for kommunikasjon skole-hjem ved hjelp av Moodle.

5. Fysisk aktivitet

Tidligere var fysisk aktivitet en naturlig del av alle barns lek og hverdag. Utviklingen de siste årene viser at barn blir mindre og mindre aktive, samtidig som gjennomsnittsvekten hos barn øker. Barn og unge sitter mye foran TV og dataskjerm både på skolen og hjemme. En av 5 norske 12-åringer er overvektige. Fysisk aktivitet bidrar til å forebygge sykdommer relatert til våre levevaner. Daglig fysisk aktivitet anbefales derfor som en del av helsefremmende levevaner sammen et variert og godt kosthold. God fysisk helse vil gi barn og unge bedre selvfølelse til å mestre krav og forventninger som stilles til dem, bl.a. gjennom utvikling av bedre motorikk, utholdenhet, koordinasjon og styrke.

Fysisk aktivitet er en forutsetning for god læring, det bidrar til å skape gode læringsmiljøer og bidrar til at elevene får størst mulig utbytte av opplæringen. Regelmessig fysisk aktivitet synes å fremme barn og unges selvfølelse. Undersøkelser viser at økt fysisk aktivitet i skolen bedrer elevenes konsentrasjon og læringsresultater.

I forbindelse med innføring av Kunnskapsløftet er det ved flere anledninger blitt presisert at målet er at det blir lagt til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elevene i skolen. Daglige økter med varierte aktiviteter i tillegg til ordinær kroppsøving bør legges inn i som en naturlig del av alle elevers skoledag. 8 departementer har gått sammen i handlingsplanen ”sammen for fysisk aktivitet”. Handlingsplanen er grunnlaget for arbeidet med å påvirke holdninger, bedre kunnskapsformidlingen, tilrettelegge for aktivitet. Handlingsplanen skal sikre at alle får best mulige forutsetninger for å kunne være i daglig fysisk aktivitet.

Åmot kommune ble en ”FYSAK” kommune i 2006. ”FYSAK” er en forkortelse for fysisk aktivitet. Hovedmålet i FYSAK er bl.a. å øke andelen barn og ungdom som er allsidig, moderat fysisk aktive i minst 60 min. hver dag.

Skolene i Åmot har i flere år drevet med ulike tiltak for å fremme barns fysiske aktivitet. En av skolene har i mange år drevet daglig fysisk aktivitet, mens andre har i perioder hatt faste dager med for eksempel gå-tur. Alle skolene har et utemiljø som ligger godt til rette for varierte former for uteaktiviteter, sommer som vinter. Skolenes utfordringer ligger i å få organisert dagen slik at små økter med aktivitet lar seg gjennomføre på en enkel måte. Skole og hjem bør samarbeide om å oppfordre flest mulig elever til å gå til skolen og organisere barns fritid på en slik måte at de er mest mulig aktive.

Kjennetegn på tilrettelegging for god fysisk aktivitet i Åmotskolen skal være at:

· Åmot kommune er en ”FYSAK” kommune.

· Skolene har en helhetlig plan slik at alle elever deltar i kroppsøving, øvrig fysisk aktivitet og lærer om kosthold.

· Lærerne legger til rette undervisningen slik at alle elever kan delta.

· Skolene prioriterer allsidighet og mangfold i organiserte fysiske aktiviteter.

· Skolenes uteområde motiverer elevene til fysisk aktivitet.

· At de fleste av elevene som har mulighet til det, går eller sykler til skolen.

· Motiverte og konsentrerte elever som oppnår bedre resultater faglig og sosialt.

· Alle skal ha kroppsøving.

· Skolene oppfordrer til personlig hygiene etter kroppsøvingstimene.

Åmot kommune vil oppnå dette ved å:

· Ha minst 30 min med fysisk aktivitet i løpet av skoledagen for alle elevene.

· Tilrettelegge for aktiviteter som alle kan mestre på sitt nivå.

· Motivere elevene til å være fysisk aktive gjennom hele skoleløpet.

· Bruke fysisk aktivitet i så mange fag som mulig

· Benytte uteskole på alle trinn.

· Legge til rette for at alle elever skal kunne ta med seg sykkel og ski på skolen uten ekstra kostnader.

· Legge til rette for at alle trinn får mulighet til svømming i løpet av skoleåret, men at svømmeopplæringen legges på de laveste klassetrinnene i h.h.t. lokal læreplan i kroppsøving.

· Gjøre det tydelig overfor foreldre at alle elever skal ha med seg gymtøy

· Drive holdningskapende arbeid overfor elever og foreldre vedrørende kroppsøving/fysisk aktivitet og personlig hygiene.

6. Elevenes læringsmiljø og læringsutbytte

Barn og unge tilbringer en stor del av sin oppvekst på skolen. Da har de også krav på et godt miljø – både fysisk og psykososialt. Arbeid med læringsmiljøet er en vedvarende innsats som ikke tar slutt. Opplæringslovens §9A slår fast at alle elever i skolen har rett til et godt fysisk og psykisk miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

For å hjelpe den enkelte skole i dette arbeidet med læringsmiljøet, har Utdanningsdirektoratet utarbeidet en strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen. Kunnskapsløftet vil skape en bedre kultur for læring, og utvikle læringsmiljøet i skolen som lærende organisasjoner. Det er nær sammenheng mellom god læring og godt læringsmiljø. Et godt læringsmiljø bidrar til gode faglige prestasjoner, sosial kompetanse og trivsel. Strategien bygger på generell del av læreplanen og læringsplakaten, og skal bidra til å stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet.

Det er både nasjonalt og internasjonalt godt dokumentert at læringsmiljøet har betydning for de resultatene som oppnås i skolen. Forskning viser at læring og atferd henger sammen med en rekke forhold omkring eleven i skolen. Forholdet til medelever, relasjon til lærer, klasseledelse og struktur på undervisningen, er betingelser i læringsmiljøet som kan knyttes til elevenes faglige og sosiale utvikling. Et godt læringsmiljø har lite problematferd som mobbing, bråk og uro. Den enkelte elev blir ivaretatt, og opplevelse av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Dette gjelder også de som har særlige utfordringer og behov.

Opplæringsloven har bestemmelser både i forhold til det fysiske miljøet til elevene og det psykososiale miljøet. Det fysiske miljøet skal være slik at det tar hensyn til tryggheten, helsa, trivselen og læringa til elevene. I et godt læringsmiljø er skolebygget hensiktsmessig ut fra alle elevers behov for læring, og lokalene er rene og hygieniske. Både ute- og inneforholdene skal være trivelige, med lav risiko for at elevene skal skade seg. Det gode læringsmiljøet viser klar sammenheng med trivsel, sosial læring og god psykisk og fysisk helse. Det legger til rette for at alle elever får best mulige betingelser for læring og utvikling.

Læreren er trolig den viktigste ressursen for å utvikle læringsmiljøet. Den enkelte lærer må ikke bli stående alene ved problematferd. Det er hele skolens ansvar. Den enkelte lærer må få støtte og veiledning fra skolens ledelse og kollegaer når problemene oppstår. Samarbeid med foreldrene er også viktig. Dersom en ikke klarer å løse problemer selv, er det nødvendig å søke bistand eksternt.

De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har klare kompetansemål, og vektlegging av grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter, skal tydeliggjøre hva elevene skal kunne. Metodefrihet for lærerne skal gi dem større muligheter til å lage egnede opplegg ut ifra den enkelte elev og gruppe. Mer økt lokal handlefrihet med tanke på arbeidsmåter, organisering og valg av lærestoff skal gi bedre muligheter for tilpasset opplæring, og kompetanseløftet for lærere og skoleledere skal gi mer kunnskap om hvordan skolen skal arbeide for økt læring hos elevene.

Åmot kommune er med i det landsdekkende prosjektet ”læringsmiljø og pedagogisk analyse” (LP-modellen). Lp-modellen legger til rette for en arbeidsmåte der lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp. Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring hos elevene.

Kjennetegn på godt læringsmiljø i Åmot er at:

· Arbeidsmåtene og organiseringen tar hensyn til at barn er forskjellige.

· Ulike praktiske metoder, tilnærmingsmåter og læringsarenaer benyttes i undervisningen.

· Skolene har fokus på praktiske arbeidsformer for å bedre elevenes læringsutbytte.

· Skolene oppnår gode resultater på elevundersøkelser ang. læring og trivsel.

· Skole, hjem og FAU samarbeider tett for felles oppfatning av skolen og elevenes utvikling.

· Skolene har læringsverktøy som er oppdaterte.

· Skolene har faglig og pedagogisk oppdaterte lærer.

· Skolens regler og rutiner overholdes av elever, lærere og foreldre.

· Lærerne har en felles holdning og opplevelse av hva som er viktig med tanke på å sikre elevene et godt læringsmiljø og læringsutbytte.

Åmot kommune vil oppnå dette ved å:

· Oppdatere og videreutvikle det fysiske læringsmiljøet

· Legge til rette for kursing og etterutdanning av lærere, med fokus på praktisk metodikk

· Sørge for oppdaterte og ajourførte læremidler

· Ha et godt inneklima og følge arealnormen for romstørrelse

· Utarbeide klare regler i samarbeid skole - elever - foreldre

· Ha gode samarbeidsrutiner for å sikre gode overganger mellom barnehage og skole og mellom trinnene i skolen.

· Sette krav til lærernes undervisnings - og organiseringsformer

· Ha lærere som er tydelige rollemodeller, som utøver god klasseledelse og som legger til rette for et strukturert læringsmiljø

7. Arbeid mot mobbing:

Etter opplæringslovens § 9a har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et

fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Opplæringslovens §9A-3 slår fast at skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.

Denne paragrafen pålegger skolene å jobbe aktivt med elevenes psykososiale miljø. Opplæringsloven gir også alle ansatte i skolen undersøkings- og varslingsplikt om de får kunnskap om eller mistanke om mobbing. Hensikten med denne bestemmelsen er å sørge for at skolens ledelse blir klar over forholdene og kan sette inn nødvendige tiltak.

Alle skolene i Åmot har utviklet sine handlingsplaner mot mobbing. Skolene har klare strategier til tiltak dersom mobbeproblemer oppstår. I tillegg jobber alle skolene med programmet ”Det er mitt valg”. Dette er et undervisningsopplegg utarbeidet av Lions. Alle kommunens lærere er kurset i dette programmet som benyttes på alle trinn. ”Det er mitt valg” har fokus på utvikling av sosiale ferdigheter, forebygging av mobbing og antisosial atferd og rusforebygging.

Kjennetegn på godt arbeid mot mobbing i Åmot skal være at:

· Alle elever trives på skolen og føler seg trygge i timene, friminuttene og på skoleveien.

· Skolene har null-toleranse for mobbing, både i forhold til elev-elev, elev-lærer og lærer-elev.

· Skole og hjem samarbeider tett for å forebygge mobbing.

· Reglene mot mobbing er kjent for alle parter i skolesamfunnet.

· Elever og voksne som ”bryr seg” om hverandre og som griper inn når det er nødvendig.

Åmot kommune vil oppnå dette ved å:

· Ha en felles gjennomgående handlingsplan mot mobbing for alle skolene i kommunen.

· Sikre at skolene følger opp handlingsplanen i praksis.

· Presentere handlingsplanen for alle elever og foreldre hvert år.

· Ha rutiner slik at kolene griper inn med en gang uheldige episoder oppstår.

· Bruke opplegget ”Det er mitt valg” på en systematisk måte på alle årstrinn.

· Gjennomføre årlige skolemiljøundersøkelser der mobbing og trivsel i skolen blir kartlagt.

8. Praktisk-estetiske fag

”Mennesket gror og vokser ved å handle og virke. Opplæringen må gi rom for at alle elever kan lære ved å se praktiske konsekvenser av valg. Øvelser og praktisk arbeid må derfor ha en vektig og integrert plass i opplæringen”. (Kunnskapsløftet, generell del)

Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Når elever arbeider sammen med voksne og med hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både fellesskapets og den enkeltes læring og utvikling.

Elever lærer på ulike måter og må møtes med variasjoner i organisering og arbeidsformer. De praktisk-estetiske fagene har verdi i seg selv i form av den opplevelsen og kunnskapsformidlingen den bringer gjennom fagenes kunnskapsmål og planer. De praktisk-estetiske fagene har også stor verdi i forhold til å utvikle de øvrige fagene med varierte og praktiske arbeidsmåter. Elever som har vansker i de teoretiske fagene vil gjennom mer bruk at praktiske tilnæringsmåter kunne tilegne seg fagstoffet på en bedre og mer hensiktsmessig måte.

Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler, samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål.

De praktisk-estetiske fagene inneholder både kunst, kultur, mat og helse og fysiske aktiviteter. Det er viktig at barn får mulighet til å utvikle og bruke sine kreative evner i undervisningen. Undervisningen bør stimulere til å utvikle kunst og kulturfaglig, - estetisk og skapende kompetanse hos elevene.

Kjennetegn på godt arbeid med praktisk-estetiske fag er at:

· Det er tett samarbeid mellom kulturskolen og grunnskolen.

· Det benyttes praktiske tilnærmingsmåter på teoretisk stoff der det er naturlig.

· Praktiske fag benyttes som ledd i tilpasset opplæring.

· Skolenes fysiske rammebetingelser legger til rette for praktiske aktiviteter.

· Elevene får mulighet til å uttrykke følelser og kreativitet gjennom lek, form og farge, musikk og drama.

· Elevene har utviklet en forståelse for viktigheten av et sunt kosthold.

Åmot kommune vil oppnå dette ved å:

· Opprette en praktisk-estetisk avdeling ved Åmot u.skole som er felles for begge skolene på Rena

· Samle ressurser/utstyr og oppgradere lokalene i den felles praktiske avdelingen.

· Tilrettelegge for arbeid i praktiske grupper

· Bruke varierte læringsarenaer med vekt på praktiske oppgaver

· Bruke uteskole på alle årstrinn

· Øke kompetansen i praktisk-estetiske fag blant lærerne

9. Læring om egen kommune før og nå

Skolen er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner, og skolen både påvirker og påvirkes av samfunnsutviklingen. Skolen må se på hva lokalsamfunnet kan bidra med av læringsmuligheter, og den må se på hva skolen selv kan bidra med i lokalsamfunnet. Elevene skal lære om Åmot i fortid og nåtid, men minst like viktig er det at elevene lærer i lokalsamfunnet. Skolen har en viktig oppgave i å legge vekt på lokalkunnskap og utvikle lokal tilhørighet og identitet hos elevene.

Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet, kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær, og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære. Lokalsamfunn er ulike, og hva som er lokalt for elevene, endres avhengig av deres alder og utvikling og av endringer i samfunnet.

Samarbeidet mellom skolen, kulturskolen, lokale lag, foreninger og andre i lokalsamfunnet gir barn og unge muligheter til å videreutvikle sine evner og talenter gjennom aktiv deltakelse i et mangfold av sosiale og kulturelle aktiviteter.

I forbindelse med forsvarsetableringen i Åmot, har kommunen blitt Norges best registrerte kommune på kulturminner, og ny kunnskap om vår fortid er avdekket. Natur og kulturleden Nesvangen – Osneset skal bli en kunnskaps - og opplevelsesled om biologisk mangfold, geologi og kulturhistorie. I tillegg til eldre kulturminner, er det mange temaer som kan formidles langs leden, bl.a. skysshistorie, fløter- og annen skogshistorie, krafthistorie, veihistorie, pilegrimstradisjoner, seterhistorie og annen lokalhistorie. Det er en målsetting at bruk av leden for skoleelever skal gi opplevelser og læring og stimulere til nysgjerrighet, kunnskapsproduksjon, identitetsfølelse og aktivitet. Aktiv bruk av ledene gir en unik mulighet til å gi elevene innsikt og forståelse i Åmots fortid.

I tillegg til å gi elevene kunnskap og forståelse for Åmot i tidligere tider, må skolen aktivt benytte de mulighetene som finnes i det moderne Åmotsamfunnet, bl.a. ved å knytte kontakter både med forsvaret og med Høgskolen.

Tilrettelagt samarbeid med lokalt nærings- og arbeidsliv kan gi elever innsyn i ulike arbeidsprosesser, praktisk arbeidserfaring, kunnskap om arbeidslivet og bidra til arbeidet med entreprenørskap i opplæringen. Innsyn i de endringer som skjer i nærings- og arbeidslivet, kan synliggjøres av aktiv deltakelse i nyskapende aktiviteter og entreprenørskap. Erfaringer fra lokalt nærings-, og arbeidsliv kan bidra til at elevene får et bedre grunnlag for bevisst valg av utdanning og yrke. I tillegg kan samspillet bidra til at opplæringen blir oppdatert i forhold til behovene i arbeidslivet. Kunnskap om arbeidslivets organisasjoner kan bidra til utvikling av samfunnsengasjement og demokratisk deltakelse.

Kjennetegn på god lokalkunnskap i Åmot er at:

· Barn og unge er kjent i sitt nærmiljø og i kommunen.

· Barn og unge vet hvordan kommunen drives både politisk og administrativt.

· Barn og unge kjenner til den historiske utviklingen i Åmot.

· Barn og unge kjenner til Åmots utvikling som skog og jordbrukskommune.

· Barn og unge kjenner til Åmots utvikling som industrikommune.

· Barn og unge kjenner til Åmots utvikling som moderne forsvars - og studiested .

· Barn og unge ser mulighetene for etablering i kommunen i voksen alder.

Åmot kommune vil oppnå dette ved å:

· Bruke natur - og kulturleden aktivt i undervisningen.

· Benytte varierte læringsarenaer rundt i kommunen.

· Samarbeide med ulike virksomheter i kommunen, næringsliv, lag og foreninger.

· Ha fokus på utvikling av entreprenørskap i skolen.

· Ha fokus på historie, kultur og natur før og nå.

· La barn og unge få praktisk arbeidserfaring i løpet av skoletida.

· La barn og unge få erfaring som gjør dem i stand til å skape sin egen virksomhet.

· Utvide fokus fra kommunalkunnskap til regionalkunnskap.

10. Kvalitetssystemer i skolen

I § 2-1 i forskrift til opplæringsloven står det at skoler jevnlig skal vurdere hvordan organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medvirker til å nå de målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og i læreplanene for fag.

Nasjonal og internasjonal forskning har lagt stor vekt på rollen til skoleeier og skoleleder i arbeidet med kvalitetsutvikling. Det er skoleeier som etter opplæringsloven har ansvaret for at vurdering av skolen blir gjennomført etter forskriftene. § 13-10 i opplæringsloven slår fast at kommunen og skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven er oppfylte. Skoleeier skal og ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører.

Det er utarbeidet et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem hvor resultatene ligger på nettstedet www.skoleporten.no. Her er det fokus på tre typer kvalitet, strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Strukturkvalitet handler om de ytre forutsetningene i virksomheten, prosesskvalitet omfatter de indre aktivitetene og resultatkvalitet er det samlede læringsutbyttet.

Noe av kjernen i det nasjonale systemet er å ta i bruk tilgjengelig informasjon på en mer systematisk måte i vurderings- og utviklingsarbeid, både nasjonalt og lokalt. Hovedmålgruppa for kvalitetssystemet er skoleeiere, skoleledere og lærere, men nettstedet Skoleporten gir også nyttig informasjon til elever, foresatte og andre interesserte. Nasjonale prøver og Skoleporten med elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen inngår som sentrale deler av kvalitetsvurderingssystemet.

Gjeldende bestemmelser i forskriftene til opplæringsloven slår fast at kommunen som skoleeier skal sørge for at det foregår regelmessig skolevurdering. Vurderingen skal se til om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at de mål som

læreplanen stiller til virksomheten, blir nådd. Skoleeier har ansvar for at de administrative systemer som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen i opplæringen er etablert.

Det politiske nivået i kommunene har tradisjonelt sett vært svært opptatt av økonomiske spørsmål. Innholdet i skolen har vært mindre på saklista. Forskning i de senere åra viser at dette holder på å endre seg. Kunnskapsløftet gir større lokal handlefrihet og ansvar. Det blir satt mer søkelys på å ansvarliggjøre aktørene i utdanningssystemet. Undersøkelser bekrefter at både det administrative og politiske nivået er mer opptatt av innhold og kvalitet i skolen enn tidligere.

Styringssystemet i utdanningssektoren i dag er basert på tydelig plassering av ansvar og lokal handlefrihet innenfor sentralt gitte rammer. Dette stiller større krav til engasjement og kompetanse hos skoleeier. For at skoleeier skal kunne ta ansvaret sitt for utvikling av innholdet i skolen alvorlig, må de ha en viss skolefaglig kompetanse. § 13-1 i opplæringslova slår fast at kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivå. Videre må det sikres en arena hvor politikere og administrasjon får muligheter til å utvikle skolen sammen til felles beste for elevene.

Trinn i det kommunale skolevurderingssystemet i Åmot:

For å sikre klare linjer med rapportering fra klasserom til skoleeier er det utarbeidet en modell for trinnene i den kommunale skolevurderingsprosessen. I tillegg er det utarbeidet en plan for skolevurdering som gir en oversikt over hvilke områder av skolens virksomhet som evalueres når. Denne planen angir hva som skal evalueres, hvem som er målgruppe og hvordan resultatene skal brukes i etterkant.

1. Skolenes satsningsområder og planer:

Den enkelte skole skal med bakgrunn i politisk vedtatte satsningsområder og budsjett utarbeide planer for skolens virksomhet det kommende år. Planene skal synliggjøre hvordan skolene skal nå målene i de kommunale satsningene samt arbeide med nasjonale og lokale mål.

2. Skolenes vurderinger:

Skolene gjør kontinuerlige vurderinger gjennom skoleåret i forhold den vedtatte skolevurderingsplanen. Denne planen angir hvilke områder av skolens virksomhet som skal vurderes, hvem som er målgruppe for vurderingen, når den skal gjennomføres og hvordan resultatene skal presenteres. Skolene må analysere og tolke resultatene slik at disse benyttes som grunnlag for endring av praksis der det er nødvendig.

Skolene skal vurdere sin virksomhet i forhold til de kommunalt vedtatte satsningsområdene og de nasjonale og lokale målene. I tillegg skal skolene gjøre vurderinger på forhold som angår skolens rammer for undervisning.

3. Kommunens vurderinger:

På kommunenivå gjøres det en oppsummering på bakgrunn av skolenes vurderinger og opplysninger som finnes i det nasjonale kvalitetssystemet. Kommunen utarbeider en tilstandsrapport etter hvert skoleår som innbefatter alle de tre typene kvalitet som er beskrevet i det nasjonale kvalitetssystemet.

· Strukturkvalitet som er knyttet til de ytre forutsetningene for opplæring slik som ressursbruk, personaltetthet, økonomi, fysiske rammer, lærerkompetanse og elevgrupper.

· Prosesskvalitet som er knyttet til skolens læringsprosesser, motivasjon, relasjoner mellom lærere og elever, mellom elever og elev/foreldremedvirkning.

· Resultatkvalitet som viser elevenes læringsutbytte målt i forhold til målene i nasjonal og lokal læreplan.

4. Dialogmøter:

Tilstandsrapporten danner grunnlag for dialogmøter mellom de ulike aktørene i skolen. Både elever, foreldre, tillitsvalgte og politikere deltar sammen med skoleledelsen på skole og kommunenivå i dialogmøter. Dialogmøtene skal danne grunnlag for at skoleeier skal kunne vedta kommunale satsningsområder for det kommende året.

5. Politisk behandling:

På bakgrunn av kommunens tilstandsrapport for skoleområdet og dialogmøtene, vedtar kommunestyret satsningsområder og prioriteringer for det/de kommende året/ene. Skolenes økonomiplan og budsjett må utarbeides og vedtas i forhold til satsningsområdene. Vedtak av kommunale satsningsområder danner grunnlag for utarbeidelse av skolenes planer.