Tekst og foto:
Sina Rusten, Sjur
Magnus Bergstrøm og Robert Wood
(elever ved Åmot
ungdomsskole)
Verken Fornyningsdepartementet eller
Utdanningsdepartementet kan si at én LMS (Learning Management
System) er bedre enn en annen. Allikevel ga de tydelig utrykk
for at det er svært prisverdig at kommunene Trysil, Engerdal,
Stor-Elvdal og Åmot har gått sammen om å bruke Open
source-programmet Moodle.
Dette kom fram under lanseringen av Plattform for digital
læring (PDL) i Midt-Østerdal, som er basert på Moodle, på Rena
30. januar 2007. Tilstede under lanseringen var blant annet
politisk rådgiver i Fornyings og administrasjonsdepartementet
Jørund Leknes og avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet
Øystein Johannesen. Begge to holdt foredrag under lanseringen
om den nasjonale satsningen på IKT i utdanningssektoren.
Moodle som plattform for digital
læring
Moodle blir brukt som ”Plattform for
digital læring i Midt-Østerdal” (PDL) og har over 8 millioner
brukere og over 1 million lærere registrert på verdensbasis. I
og med at Moodle er et open source program, vil det si at det
ikke trengs spesielle programmer (for eksempel operativsystem)
for å kjøre Moodle, dessuten er det gratis. Moodle er designet
for å sette elevens produksjon og deling av kunnskap i sentrum
og kan brukes i alle trinn av utdanningen. Trysil, Engerdal,
Stor-Elvdal og Åmot har gått sammen i ASP-prosjektet med
støtte fra Høykom for å jobbe sammen for utvikling av IKT i
skolene.
- Samarbeidet har gitt store effekter
som kommunene hver for seg ikke kunne greid, sier Arild Einar
Trøen, styreleder i ASP prosjektet og rådmann i
Stor-Elvdal.
Støtter opp under regjeringens IKT
satsning
- Prosjektet er så utrolig spennende og
støtter opp under IT satsningen til regjerningen, sier Jørund
Leknes om ASP prosjektet.
|
Leknes forteller videre at regjeringens IT-satsing i
skolen omfatter blant annet en styrket kommuneøkonomi,
digitale læremidler (særlig i videregående opplæring) og
utbygging av bredbånd. Regjeringen vil òg prøve å få til
en avtale med NRK om tilgang til deres arkiv til bruk i
skolen.
Jørung Leknes, politisk rådgiver i
Fornyings- og
admnistrasjonsdepartementet. |
 |
Han referer til et lignende prosjekt gjort i Danmark. - Det
eksisterer digitale skiller i Norge. Dette kan man se på
alder, men skillene kan òg ses klassevis. Det er viktig at
skolen kan gi tilbud til elevene som ikke har tilgang til
digitale verktøy hjemme, informerer Leknes.
Videre framhever han:
• Skolen må ikke bli et
teknisk museum
• Skolen må følge med i utviklingen og
ta hensyn til at elevene ofte har større digital kompetanse
enn lærerne.
Selv lærte han mye engelsk gjennom
dataspill. Skolen må dessuten ikke bli ”kjedelig”, det må være
interessant på skolen. Da lærer man mest. Leknes sier at det
er viktig med digital kompetanse, siden dette er kompetanse
som er viktig i fremtiden.
- Digital kompetanse
er en av de fem grunnferdighetene i Kunnskapsløftet og skal
inkluderes i alle fag. Dette gir et økt behov for tilgang til
digitale verktøy. - Det må være fokus på digital dømmekraft og
elevene må lære kildekritikk, fortsetter
Leknes.
Han mener det er essensielt å ikke ha en
fiendtlig holdning til bruk av Internett, men heller se på
utfordringene og hvordan man kan løse dem. Leknes nevner en
artikkel om Martin Luther King som et trenet øye vil oppdage
inneholder feil som sverter King og i virkeligheten er
artikkelen publisert av Ku Klux Klan.
Åpne standarder og
kildekoder
Informasjonen i datasystemet kodes i
nuller og enere. Dette kan sammenliknes med morsealfabetet.
Hvis man ikke kjenner til hvordan man skal tyde
morsealfabetet, er det vanskelig å hente ut informasjon.
Oppskriften for å tyde morsealfabetet er allikevel
tilgjengelig for alle. Enkelte IT-selskaper har valgt å holde
denne informasjonen skjult slik at det bare er deres egne
programmer som kan dekode informasjonen. Slik blir man låst
fast til en eller flere leverandører.
- Vi ønsker
å ta i bruk åpne standarder, det vil si at informasjonen om
hvordan nullene og enerne er kodet er åpent for alle. Vi tror
dette vil føre til en mer åpen konkurranse i det norske
IT-markedet, sier Leknes.
Åpne standarder og åpne kildekoder vil igjen føre til en
større kultur for samarbeid og deling.
- Vi ønsker en
programvarepolitikk som bygger opp under samarbeid, deling og
fellesløsninger. Slik kan IT-løsninger brukes flere ganger.
Leknes nevner Wikipedia som et godt eksempel på deling og
samarbeid. - Wikipedia har blitt et av verdens beste
nettleksikon, kanskje det beste ved hjelp av brukere som
legger inn innhold.
Integrering av IKT i skolen en komplisert
affære
- Det å få integrert IKT i undervisning og
læring er en ganske komplisert affære. Det er veldig mange
faktorer som påvirker om man lykkes eller ikke. Satt på
spissen kan man si at minst av alt handler det om teknologien
selv, sier Øystein Johannesen, avdelingsleder i
Kunnskapsdepartementet.
Videre forteller han at
for å oppnå digital kompetanse i den norske skolen, er det
flere faktorer som spiller inn, som for eksempel politikk,
kompetanse blant lærere, infrastruktur osv.
- Fungerer ikke
disse faktorene i samspill med hverandre, da blir det heller
ingen digital kompetanse i skolen, slår Johannesen
fast.
Johannesen forteller at den IKT satsningen som finner sted
i utdanningssektoren har Kunnskapsdepartementet samlet under
et program for digital kompetanse hvor det blir satt som
hovedmål at norske skoler skal ha tilgang til digitale verktøy
av høy kvalitet i løpet av 2008.
- Jeg vil særlig legge vekt på at infrastrukturen
skal støtte op om de pedagogiske målene, sier
Johannesen. Han konstaterer samtidig at satsningen som
finner sted i Midt-Østerdalen nå er på rett kurs. I
kunnskapsløftet og den nye læreplanen er det satt egne
mål i henhold til den femte grunnegenskapen som elevene
skal mestre.
Øystein
Johannessen, avdelingsdirektør i
Kunnskapsdepartementet. |
 |
- På de ulike trinnene er det en rekke kompetansemål
som forutsetter pedagogisk bruk av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT), forteller Johannesen.
Verden 2.0
- Verden 2.0 vil bestå av
den gamle verden og den nye verden, slår Johannesen fast.
Med dette mener han at den gamle verden før
datateknologien virkelig slo inn og den nye digitale verden
vil gå hånd i hånd. Han mener den nye hverdagen vil vær en
kombinasjon av det elektroniske og det analoge.
-
Det er ikke slik at vi kaster ut det gamle og tar i mot det
nye med åpen munn, understreker Johannesen og fortsetter:
- Web 2.0 er en samlebetegnelse på en ny generasjon av
tjenester som er tilgjengelig på nettet.
Disse tjenestene
muliggjør samarbeid og informasjonsdeling på nettet. Eksempler
på slike tjenester er Flicr, YouTube, blogg osv.
- Det som er interessant er at disse tjenestene åpner en
del nye horisonter for barn og unge og gir dem flere verktøy
for å dele og kommunisere.
Praktisk bruk av IT
Under lanseringen
av PDL Midt-Østerdal var lærer Bjørnar Skjæret ved Koppang
barneskole, tilstede for å fortelle om IKT satsningen i
femteklassen hvor han er lærer. Prosjektet blir kalt
”Fremtidens klasserom”. Bjørnar hadde også med seg sine 5.
klassinger. Deres datamaskiner var koblet opp i et rådløst
nettverk i kulturhuset på Rena. De viste på en overbevisende
måte nysgjerrige voksne hvordan Moodle er integrert inn i
skolehverdagen.
- Klasserommet er lagt opp slik at man kan bruke digitale
verktøy i undervisningen, informerer Skjæret. Videre forteller
han at klassen bruker Moodle som base for undervisningen slik
at elevene vet hvor de skal finne ting og lagre stoff. Han
understreker at Moodle er veldig lett å bruke som lærer, noe
som gjør det lettvint og innbydende for elevene å ta det i
bruk.
- På moodle ligger arbeidsplaner og hver
uke skriver elevene mål for perioden i sin egen blogg, sier
Skjæret. I likhet med Johannesen understreker Skjæret at de
samtidig med å bruke digitale verktøy i undervisningen også
bruker vanlige bøker.
Arne Vegard Sveen, lærer og prosjektansvarlig fra Åmot
Ungdomsskole, fortalte om IKT prosjektene ved ungdomsskolen,
med fokus på medier og nettaviser.
Nobelprosjektet hvor Arne Vegard er prosjektleder sammen
med Geir Hjermstad, satte i desember måned 2006 dype spor i
forskjellige medier i Norge, både lokalt og nasjonalt. Både
dette prosjektet og Birkebeinerprosjektene har i årenes løp
blitt større og større og mer omfattende.
Elevene
Sina Rusten, Sjur Magnus Bergstrøm og Robert Wood fortalte
hvordan de brukte verktøyet Elgg under oppholdet i Oslo som et
supplement til Ungdomsavisa. Man kan si at Elgg kommer inn
under merkelappen sosial programvare og der man blant
mange andre muligheter har et svært godt bloggeverktøy.
Alt i alt var det en svært vellykket lansering.
Til nettsteder:
>
ENIS Norge - artikkel
>
Høyvis – artikkel
>
Øystein Johannessen, Kunnskapsdepartementet – Slides
>
Presentasjon fra Åmot ungdomsskole – Nobels fredspris
m.m.
>
Sosial programvare
> Åmot
ungdomsskole