Det har tydeligvis vakt en viss oppmerksomhet at skolene i Åmot ikke fikk gamle datamaskiner fra Forsvaret. 270 datamaskiner ”forsvant” som kjent rett foran øynene på elever og lærere ved skolene i Åmot. Da dette også er kommentert fra Forsvarets folk i Østlendingen og på Internett ( www.rena.org ), føler vi også at noen fra skolene i Åmot må komme med visse kommentarer.

Tjenestevei eller bruke alle kanaler?

Ansatte i skolene i Åmot fikk forrige år kjennskap til at Forsvaret stod foran en storstilt utskiftning av sine datamaskiner. Vi har henvendt oss både skriftlig og muntlig til leiren med tanke på å overta disse maskinene. Vi har også brukt nettverk og kontakter utenfor skolen for å prøve og påvirke Forsvaret.

Vi er fullstendig klar over at vi aldri fikk lovnad fra Rena Leir om at vi skulle få maskiner. Dette er vi helt innforstått med. Vi har heller aldri fått svar på skriftlig søknad om å få overta maskinene. Dette sier kanskje noe om kommunikasjonen skolene i Åmot har mot Rena Leir.

Men - for kort tid tilbake uttalte stabsjef Sandmo til avisen Østlendingen at Rena Leir gjerne ville gi maskiner til skolene, men at de ikke kunne love noe pga. sen saksbehandling i KUF og FD.

Da vi nå skjønte at en avgjørelse var i ferd med å utkrystallisere seg, ble både KUF og Forsvarsdepartementet politiske ledelse kontaktet. Det ble fra FD gitt grønt lys for at skolene i Åmot kunne få overta maskinene. Som man nå vet gjennom presseoppslag, var vi for sent ute. Maskinene var sendt ut av leiren. Konklusjonene er ganske greie:

Rena Leir ved stabsjef Sandmo klarte ikke gjennom tjenstevei å få til en ordning med sine militære overordnede slik at skolene i Åmot fikk datamaskiner vederlagsfritt.
Skolene fikk grønt lys fra polisk ledelse i FD om at stabsjef Sandmo kunne overrekke maskinene til skolene. Dette fikk vi til fordi vi brukte de kontakter og det nettverk vi har. Det er i et demokrati viktig å bruke slike muligheter.
Hadde Forsvaret kommunisert bedre med skolene, kunne saken fått en fruktbar løsning for alle parter.

Forsvaret går i skyttergravene og drar fram sine våpen

270 datamaskiner forsvinner ut av Åmot kommune uten at noen av skolenes ansatte har den minste anelse. Er det da rart at vi går til pressen og beklager dette utfallet av saken? Hva skjer så? Hvordan reagerer visse ansatte i Forsvaret?

· Sandmo sier til Østlendingen (torsdag 28.06.01): ”Jeg beklager sterkt dette hylekoret”.

· Kaptein Sveen skriver ( www.rena.org ): ”At man i Åmot samfunnet betrakter Forsvarets virksomhet med en smule skepsis er ingen nyhet. Spørsmålet om når nok er nok rykker imidlertid stadig nærmere.”

Man skulle tro at Forsvarets folk sparte det sterkeste kruttet til det de egentlig er utlært til. Men i denne saken virker det som det i høyeste grad har gått prestisje i saken, og sterkest mulig verbalt skyts blir brukt mot dem som står imot Forsvaret på akkurat dette enkeltområdet.

I denne saken virker det som at all oppladet irritasjon overfor alle som ikke er udelt positive til Forsvaret skal gå ut over skolen.

Vi har aldri noen sinne offentlig ellers uttrykt noe negativt om Forsvaret her i Åmot, og ser Forsvarets etablering her på Rena som svært viktig for lokalsamfunnet.

Vederlag – kjøpe tilbake maskinene til markedspris

Gjennom flere utspill sier Forsvarets folk at skolene kan få kjøpe tilbake maskinene fra Alternativ data for en billig penge (1000 til 1500 kroner pr maskin). Til det er å si at dette er den kommersielle prisen. Alternativ data er en kommersiell aktør i markedet som lever av å selge brukte datamaskiner til norske skoler.

I prinsippet bør norske skoleelever ha like moderne datautstyr som brukes på norske arbeidsplasser og i Rena Leir. Bruk av multimedia krever også faktisk dette. Brukte maskiner er bare en nødløsning. For å si det svært enkelt – vi vil heller ha 30 nye multimediemaskiner enn 270 som Forsvaret har ”kassert”. Gratis overtakelse var en forutsetning.

Det har vært mye snakk om at datamaskinene må ”vaskes” rene for sensitiv informasjon. Vi kan med den beste vilje ikke forstå at det er nødvendig å sette dette bort til et privat firma. Men det er klart – hvis maskinene måtte klargjøres i Rena Leir ville dette betydd en ekstrakostnad i form av arbeid. Kanskje det lå noe vegring her? Videre klargjøring kunne sikkert skolene bidratt med.

Åmot kommunes IKT satsning

Etter hvert har Åmot kommune forstått betydingen av IKT i grunnskolen, og i år er en rekke spennende aktiviteter på gang med kommunens støtte. En av skolene i kommunen er både ENIS og PILOT skole. Kommunen er blitt deltaker i Fiberskoleprosjektet. Gjennom dette prosjektet vil Rena skole og Åmot ungdomsskole få en av landets beste Internettforbindelser gjennom samarbeid med ulike aktører som UNINETT og Høgskolen i Hedmark. Som en del av prosjektet vil også nesten alle rom på skolene bli kablet opp. Skolenes IKT satsning er ikke bare å skaffe datamaskiner, man må også bygge en grunnmur.

Dette året vil det i realiteten bli satset over 1 million kroner på å bygge ut IKT infrastruktur i Åmot skolene. Åmot kommune ligger i tet i Norge. Vi vil understreke at svært mange aktører også utenfor skolen har bidratt til denne satsningen. Vi hadde gjerne sett at Forsvaret hadde vært en aktør i denne prosessen.

Skolene i Åmot har ennå ikke sett at Forsvaret har bidratt med noe med tanke på samarbeid innenfor IKT og skole. Forsvaret har ikke stått fram som en en samarbeidspartner.

Finnes det en løsning?

Så er spørsmålet om vi kanskje kan komme i konstruktiv dialog igjen med Forsvaret her på Rena.

Bjørn Meland - Rena skole
Arne Vegard Sveen - Åmot ungdomsskole

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!