Chai Ling: Myndighetene i Kina er fortsatt livredd for demokrati

Chai Ling taler fortsatt kinesiske ledere midt imot.

Fredag kommer hun for å delta i Nobel-feiringen i Oslo, for å hedre en av sine kampfeller fra opprørsdagene, prisvinner Liu Xiaobo, som sluttet seg til sine studenter i kampen for moderne og åpent Kina.

• Les: Pelosi til Nobel-utdelingen

Ba studentene bli

Studentene ønsket slutt på den kommuniststyrte ettpartistaten og innføring av demokrati og økonomiske reformer. Demonstrasjonene startet i april og bare vokste frem til juni. Hundretusener strømmet til hovedstaden. På slutten hadde de støtte fra opp mot to millioner.

Stillfaren og bestemt ble Chai Ling selve symbolet på opprøret. Med verdens TV-øyne mot seg, stod hun lenge sammen med de andre studentlederne imot regimets maktapparat.

Hun var den som bad studentene bli værende på Den himmelske freds plass da tanksene startet å rulle inn. Og var en av de siste av lederne som forlot plassen på morgenen 4. juni.

På plassen, og ikke minst i gatene rundt, lå vel 1000 døde mennesker, etter at hæren hadde knust opprøret.

Flere av studentlederne ble arrestert, Chai Ling kom seg unna. Etter 10 måneder på flukt og i dekning, kom hun seg til slutt over til Hong Kong, og derfra videre til Europa.

Nå bor hun i Boston i USA, men har ikke gitt opp sitt engasjement. Ved siden av forretningsvirksomhet, driver hun en veldedig organisasjon for barns rettigheter i Kina.

- Modig gjort av komiteen

- Jeg er svært takknemlig for at den norske Nobelkomiteen er så modig at den tør i gjøre hva som er rett: å hedre Liu Xiaobo og andre i den kinesiske demokratibevegelsen, de som ble igjen og som ikke gitt opp drømmen om å få til frihet i Kina.

- Fredsprisen er en anerkjennelse til deres mot, og ikke minst hva de har ofret, sier Chai Ling til NRK.

• Les: Kina: – Vi vil ikke løslate Liu
• Les: USA ville frigi Liu Xiaobo
• Les: Kongressen med støtte til Liu

- Nobelkomiteen fortjener en stor takk, ved å bli den ledende stemmen til støtte for demokratikampen i Kina, sier Chai Ling.

- Når jeg ser tilbake på historien, ser jeg at Deng Xiaoping, som tok beslutningen om knuse opprøret på Den himmelske freds plass, selv led fryktelig under kulturrevolusjonen. Da ble det også fremsatt krav om endring, medbestemmelse og demokrati.

- Men kulturrevolusjonen førte med seg lidelser og vold. Så verken Deng Xiaoping, andre i partiet eller det kinesiske samfunnet evnet å gå tilbake til konfliktens kjerne, hva som hadde forårsaket våre krav.

- De satte kun en merkelapp på alt som har med demokrati å gjøre: Farlig!

- Men jeg håper også det kinesiske lederskapet vil mykne en dag, og at deres øyne vil åpne seg, sier Chai Ling.

• Les: Vargas Llosa roser Liu Xiaobo

Fredspriskandidat

Hun var i Norge også i 1990, som ett av de første landene hun besøkte etter flukten fra Kina. Da var hun gjest på en internasjonal konferanse om hat og fred, sammen med tidligere nobelprisvinnere som Nelson Mandela og Jimmy Carter, og Václav Havel - som med sitt manifest «Charta 77» har vært inspirasjonskilden for årets prisvinner Liu Xiaobo og «Charter 08».

Den tidligere samfunnsfienden Havel var da blitt president i hjemlandet, og Berlinmuren hadde falt.

- Det var et flott minne, etter en dramatisk tid for mange, sier Chai Ling.

Hun var selv i to omganger nominert til Nobels fredspris, for sin rolle i 1989.

Nå gleder hun seg til hedre kampfellen fra de dramatiske dagene i 1989, han som til slutt endte opp med prisen på vegne av demokratikampen i Kina.

Samles i Oslo

Noen av de mest fremtredende i det kinesiske dissidentmiljøet verden over, vil være samlet i Oslo i forbindelse med Nobel-seremonien fredag 10. desember.

Dette trolig til stor forargelse overfor de kinesiske myndighetene.

• Les: – 200 anholdt før nobelutdelingen

• Les: – Norge har seg selv å takke
• Les: 19 land med Nobel-nei

Til Oslo får Chai Ling følge av andre studentledere fra den våren og sommeren; Bo Fu og Wuer Kaixi.

Wang Dan, mannen med studentenes kjennemerke, det rød-hvite skjerfet, og megafonen som stod midt i TV-bildene sammen med Chai Ling, er også invitert, men hadde ikke anledning til å reise til Oslo.

Her vil studentlederne også treffe igjen sin gamle inspirator og forbilde, astrofysikkprofessoren Fang Li-Zhi som måtte flykte til den amerikanske ambassaden i Beijing og som ble fløyet ut med et amerikansk transportfly.

Alle bor nå i USA, enten fordi de måtte flykte, nektes innreise eller inngikk avtale med myndighetene om å dra i eksil for å slippe nye fengselsstraffer.

Der bor også Harry Wu, fra den forrige dissidentgenerasjonen. Wu ble stemplet som kontrarevolusjonær allerede i 1956 da han tok avstand fra Sovjetunionens invasjon av Ungarn. Han tilbrakte han 19 år i arbeidsleir etter et fluktforsøk. Også han støttet opp om studentopprøret i 1989, og vil være til stede i Oslo.

I tillegg er både representanter for en rekke kinesiske menneskerettighetsorganisasjoner, basert i Hong Kong og andre steder, på vei. Minst 250 eksil-kinesere vil være samlet i Norge de neste dagene.

- Nobels fredspris er det viktigste som har skjedd den kinesiske demokratibevegelsen siden 1989, sier dr. Yang Jianli, som er koordinator på vegne av prisvinner Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia, som er fengslet og i husarrest.

• Les: - Nobel det viktigste siden 1989

- Vi har ikke vært så samlet på 21 år. På et tidspunkt følte nok mange av oss at vi mistet litt grepet på hva som skjedde i Kina. Nobel-prisen vil revitalisere vår felles kamp for et endret og moderne Kina, sier han.

Også lederne for den internasjonale og den kinesiske PEN-organisasjonen samt toppsjefen i Amnesty International vil være til stede.

• Les: FN-toppar får Nobel-refs
• Les: Pelosi til Nobel-utdelingen

- Vi er glade for at eksil-miljøet ser på dette som en stor begivenhet, og har valgt å komme hit i så stort antall. Vi har utvidet antallet forbeholdte plasser for prisvinnerens gjester fra 50 til 100, og vil tilby det vi har av ledige plasser på Nobel-banketten, sier Lundestad.

- De kortsiktige virkningene av pristildelingen til Liu Xiaobo har vært negative, men vi håper de langsiktige blir positive.

- Det vil være umulig i lengden at det kinesiske folket ikke får diskutere og påvirke sin fremtid, sier Lundestad og minner om at prisvinner Liu Xiaobo er fengslet, med en dom på 11 år, for å ha sagt sin mening om hvordan Kina bør utvikle seg i fremtiden.