Strategiplan for Åmot ungdomsskole

Strategi for kvalitetsutvikling ved Åmot Ungdomsskole 2000-2003

Forord

Dette er et utkast til en plan for kvalitetsutvikling ved ÅUS. Den kan ikke betraktes som ferdig, men det er en god skisse over tanker, mål og ambisjoner så langt. Kvalitetsutvikling er å betrakte som en prosess som der en skal ta seg god tid og ikke stresse. Vi føler at vi er kommet et stykke på vei, og vi tror at denne planen både vil være et nyttig arbeidsredskap i utviklingsprosessen vår. Før første versjon av planen ferdigstilles skal den være behandlet av alle instanser tilhørende skolen for å sikre at planen i størst grad er representativ og ikke minst gjennomførbar.

1. Innledning

Formålet med planen

Formålet med denne planen er å få til en systematisk kvalitetsutvikling på Åmot Ungdomsskole. Kvalitetsutviklingen skal i primær rekke nå elevene i form av stadig bedre læring. Den skal nå de ansatte i form av stimulerende arbeidsinnhold og et positivt arbeidsmiljø. For skoleeier vil kvalitetsutviklingen føre til at de pengene som tilføres Åmot Ungdomsskole blir brukt så godt som mulig på å skape gode og kunnskapsrike innbyggere i Åmot Kommune, i Hedmark Fylke, i Norge og i Europa.

Planen skal ha klare visjoner, mål og tiltak. Den skal være et dokument som kan være til motivasjon for administrasjon, lærere, elever og foreldre ved skolen til å skape en bedre skole, en skole som i stor grad oppfyller den generelle delen i L97, men først og fremst skape en skole som er god for brukerne av den.

Grunnlaget for planen

Til grunn for denne planen ligger opplæringsloven med forskrift(L97) og rundskriv F-87/99 om Kvalitetsutvikling i Grunnskolen med vedlegg (F-4088).

I tillegg ligger ideer, erfaringer, diskusjoner og utviklingsarbeid lokalt på skolen, samarbeid med andre skoler, samarbeid/diskusjoner med andre institusjoner (SU, NLS, ENIS-nettverket og KUF) og forskjellige møter og konferanser vi har deltatt på.

Målgruppe for planen

Planen skal informere brukerne, Åmot Kommune, Statens Utdanningskontor, KUF og øvrige samarbeidspartnere og interesserte om de visjoner og det arbeid som planlegges på Åmot Ungdomsskole for å skape en bedre skole. Vi ønsker som en Innovativ Skole å informere andre skoler om det arbeid som gjøres på Åmot Ungdomsskole for å skape metoder for god læring særlig ved bruk av IT. Viktigst er at den skal fungere som et arbeidsverktøy for administrasjon og lærere til konkret å gjennomføre kvalitetsutvikling på skolen.

2. Kvalitetsutvikling

Hovedmål

Vi har ved vår skole laget en modell som søker å illustrere våre mål, metoder og satsingsområder. Vårt hovedmål er til enhver tid å ha fornøyde brukere (illustrert med smilefjeset på toppen). Brukerne definerer vi som elevene, de som jobber på skolen og våre eiere, kommunen. Vi vil gjerne ha en omorganisering av skolehverdagen vår, som en del av metoden for å nå målet vårt. Ved å satse på de praktisk-estetiske fagene og IKT vil vi effektivt kunne bruke disse metodene. Samtidig tror vi at en gladere elev vil kunne nyttegjøre seg "undervisning" i det vi kaller "basis-fagene" på en bedre måte. Alle elevene er ulike individer, og med en annen organisering av "undervisningen" vil en kunne gi hver enkelt elev et opplegg som gjør at nettopp hun eller han lærer bedre.

3. Innhold

Tverrfaglig læring ved hjelp av våre satsningsområder

Det tok 38 år før 50 millioner mennesker hørte på radio. Det tok 13 år før 50 millioner mennesker så på tv. Det tok Internett 4 år å nå 50 millioner mennesker. Bruken av Internett dobles hver hundrede dag. 1 Internettår defineres som 3 måneder.

Norge har det høyeste antall private hjem i Europa tilknyttet til Internett (75%). Dvs. at mange av våre elever har verdens største skolebok liggende hjemme inne på datamaskinen.

På Åmot Ungdomsskole så har vi stor kompetanse på informasjons- og kommunikasjons teknologi. IKT er et nyttig verktøy som vi kan benytte oss av for at elevene skal lære bedre. Gjennom bruk av IKT har vi, og vil vi fortsatt skape oss kontakter og nettverk både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det er viktig at den kunnskapen og det utstyr vi har blir vedlikeholdt og videreutviklet for å gagne våre brukere, men også for å kunne bidra med og dele våre erfaringer nasjonalt og internasjonalt som vi har gjort det de siste årene. Det må være et mål å nå den nasjonale normen for IT-vedlikehold som ligger på 1 % stilling per datamaskin og 5 % per nettverk. Konkret vil det si at det bør være ca. 50 % stilling knyttet til drift og vedlikehold av maskiner og nettverk ved Åmot Ungdomsskole.

Derfor er det viktig at vi får utviklet planer for bruken av IKT både kommunalt og lokalt som står i tråd med den nasjonale planen for IKT som gjelder for inneværende periode. Fokus må være på at IKT skal hjelpe våre elever og lærere til bedre læring og undervisning.

Prosjektarbeid som arbeidsform vil også være et verktøy som fungerer godt sammen med IKT. Prosjektarbeidsformen stimulerer til at elevene skal jobbe selvstendig, ta ansvar for sin egen læring og som gjør at de kan jobbe individuelt, og dermed vil få individiualisert læringen. Læreren som en veileder som ikke gir elevene kunnskap, men som kan vise eleven hvordan han eller hun selv kan tilegne seg den. På Åmot Ungdomsskole har vi som mål å mestre prosjektarbeidsformen slik at den kombinert med IKT-verktøy kan være med på å gi elevene våre bra betingelser for god, individualisert læring.

Læringsmiljø

For at elevene skal ha best mulige læringsforhold på Åmot Ungdomsskole må vi legge til rette for at det generelle miljøet blant elevene er preget av positivitet, samhold og fellesskap. Vi vil vurdere en rekke tiltak for å sørge for at miljøet blant elevene blir best mulig. Vi vil fortløpende vurdere andre undervisningsformer, se på romløsninger og miljøtiltak.

Vi vil bruke de to satsningsområdene våre: Praktisk-estetiske fag og friluftsliv som verktøy for å gi elevene positive opplevelser og mulighet til mestring. Ikke alle elever har like lett for å mestre de teoretiske fagene. Erfaringer fra vår skole og andre skoler viser at så vel enkeltelevers situasjon og klassemiljø kan blir mye bedre av det samhold en kan få ved opplevelser i friluftsliv. At en elev er flink til å tegne kan gi ham mestring, som igjen vil få innvirkning på elevens generelle motivasjon til læring.

Organisering

Å omorganisere er ikke noe mål i seg selv. Vi mener at ved å omorganisere tidsbruken, arealbruken, elevgruppering og utnyttelse av lære-ressurser og metoder ved vår skole, vil vi kunne legge til rette for at miljøet og læringen ved skolen blir bedre. Hele denne tankegangen vil også medføre at vi er nødt til å jobbe med leder-, lærer- og elevrollen.

Ledelsen må arbeide med kommunikasjon og samarbeid og jobbe prosjekt- og prosessorientert i forhold til lærerne og elevene. Lærerne må skoleres innenfor andre metoder og verkøy for å lære bort på. Og elevene må bli vant til å ta ansvar for sin egen læring, samarbeide med andre om å lære og være med på å ta beslutninger om hva de skal lære.

DEL 2- TILTAK FOR ÅR 2001

4. Tiltak

De konkrete tiltakene

Satsningen for år 2000 konsentreres om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i klasserommene og i skolehverdagen. Vi tror at bruk av datateknologi i klasserommene kan øke potensialet for læring, særlig når det blir brukt i samarbeid elevene imellom, informasjonshenting (Internett) og ved at elevene kan uttrykke sine tanker og ideer. Internasjonale forskningsundersøkelser støtter opp under disse antakelsene.

Vi vil også gjennomføre ulike former for omorganisering av skolehverdagen i forhold til lærerorganisering, timeorganisering og romorganisering. Dette har vi prøvd ut fra etter vinterferien 2000 og vi har hatt og håper på fortsatt å høste gode erfaringer som vi kan bygge videre på framover og som sammen med IKT-satsingen vil kunne gjøre skolen vår til en arena hvor det skjer mye og god læring. Primærsatsingsområdet ut 2000 vil være IKT og sørge for at Åmot Ungdomsskole fremdeles vil være innovatører i bruk av IKT i forhold til skole og læring.

Vi ønsker framover også i noe grad å satse på de praktisk-estetiske fagene og friluftsliv for å til fulle kunne individualisere skolehverdagen til våre elever og gi hver enkelt en så god og lærerik opplevelse av skolegangen som mulig.

En viktig forutsetning for å lykkes med satsning i datateknologi i skolen, er at lærerne også har kompetanse i IKT innenfor sine fag og ser mulighetene den gir i skolearbeidet og i prosjektarbeid. Det er også viktig å skape forståelse for hvilke muligheter datateknologien gir til andre tilnærminger til kunnskapstilegnelse, for eksempel ved å flytte fokus fra undervisning til læring. Fra kateterstyrt undervisning til å gi elevene et reelt ansvar i sin egen undervisningssituasjon.

Det vil bli viktig å jobbe med nye måter å organisere skolehverdagen på og å legge vekt på en annen lærer og elevrolle. Roger Blamire som jobber for det Europeiske Skolenettet hevdet på konferansen "Learning in a new millenium" at "IKT er et middel for å arbeide annerledes, kanskje bedre". Team arbeid og prosjektarbeid på tvers av fag vi bli svært viktig. Vi vil også skape en omstillingsdyktig skolekultur.

Målet for inneværende år blir da tosidig:

Elevene skal være i fokus

· All undervisning skal gjennomsyres av aktivt arbeidende elever

· Elevene skal ha ansvar for egen læring

· Undervisning tilpasset den enkelte elev

· Skape positive læringsmiljøer

· Flytte fokus fra undervisning til læring

· Læreren skal i større grad være veileder

Heve alle læreres kompetanse i bruk av IKT i skolehverdagen

· Alle lærere ved skolen tilegner seg kompetanse til å bruke IKT i klasserommene

· Lærere med utdannelse innenfor IKT spisser sin kompetanse seg innen et område, f. eks. bruk av multimedia på Internett

På bakgrunn av dette utvikler alle lærere kompetanse på tverrfaglig bruk av IKT i prosjektarbeid gjennom prosjekter på skolen

Innhold

Prosjektet skal være elevsentrert, og vil i stor grad basere seg på konseptet ”learning by doing”. En skal ikke undervise ved å tilføre alle elever likt innhold til alle tider. Vi vil utnytte at barn/ungdom er aktive i læringsprosessen. Stort sett vil standard programvare bli brukt slik som tekstbehandler, HTML editorer, billedbehandlingsprogrammer, regneark, presentasjonsprogrammer osv. Datamaskinene skal ikke være opplæringsmaskiner. Vi håper i prosjektet at elever skal lære med en datamaskin, ikke av en datamaskin. Elevene skal være bidragsytere, ikke bare mottakere. De skal skrive og uttrykke seg, men også søke og finne. Kort sagt det Per Dalin i en kronikk i Aftenposten av 06.04.99 kaller ”Fra undervisning til læring”.

Vi har satt opp prosjektets innhold innenfor 3 kategorier; pedagogikk, organisasjon og teknologi.

Pedagogikk

Vi vil undersøke om bruk av datateknologi kan stimulere samarbeidslæring, bidra til bedre prosjektoppgaver, kritisk og kreativ tenkning og ikke minst – mer motiverte og interesserte elever. Skolen er ENIS skole og ENIS skal være et nettverk av europeiske skoler for å kunne utføre pilot prosjekter i bruk og utvikling av IKT (informasjons- og kommunikasjons teknologi). Et internasjonalt perspektiv er også viktig i vår satsning. ”Jenter på veven” prosjektet har vist oss at jenter har en annen tilnærming til data enn gutter. Dette vil være viktig å ta med oss videre.

Organisering

Vi vil undersøke om bruk av datateknologi gjør det nødvendig å se på hele organiseringen av skolehverdagen slik som timeoppsett, åpningstider, friminutter osv. Finnes det organisasjonsformer tilpasset datateknologi som frigjør energi både hos elever og lærere og dermed skaper en bedre hverdag for alle med tilknytning til skolen?

Teknologi/verktøy

Undersøkelser har vist at samfunnet for øvrig er blitt gjennomsyret av IKT-bruk. Skoleverket har blitt holdt igjen, eller har selv holdt igjen og er blitt lavteknologi-institusjoner i et høyteknologisamfunn. Teknologi i seg selv, men vil være å betrakte som et verktøy vi må ha i skolen. Vi må stadig lære ny teknologi å kjenne med tanke på å kunne bruke den i en skolesammenheng. Vi ser f.eks. trådløse nettverksforbindelser og bruk av bærbare datamaskiner som nyttige hjelpemidler i IKT sammenheng. Ny Internett teknologi blant annet med bruk av multimedia, er også i rask forandring, og vi må stadig vurdere om vi kan ta nytte av dette. Vi vil være åpne for utprøving av ny teknologi og nye bruksområder på Internett på ungdomsskolen i samarbeid med private tele- og databedrifter. Foreløpige konklusjoner fra ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning under KUF) tyder på at et teknologisk trykk har stor betydning for pedagogisk innovasjon (Ola Erstad Software 2000).

Understøtte innhold

Kompetanse – bruke av IKT i klasserommene og kompetanse gjennom permisjonsordninger

Svært mange av skolens lærere har nå IKT utdannelse for lærere. 13 lærere har formell utdannelse i IKT for lærere.

Det er nå viktig med tilgjengelighet og fleksibilitet med hensyn til datamaskiners bruk i klasserommene. Dette er en forutsetning for å komme bort fra den tradisjonelle pedagogikken til å skape nye rammer for skoleutvikling. (Ola Erstad Sofware 2000).

Skole har konkrete planer for elevbedrift og vil jobbe for at en av skolens lærere kan få hospiteringsordning i det private næringsliv.

Internett

Skolen har fast Internett forbindelse gjennom Uninett. Internett brukes i svært mange sammenhenger.

Utviklingsmidler knyttet til IKT

Skolen har fra 1996 hatt erfaring med utvikling av web baserte skoleaviser. 2 magasiner har blitt kåret til årets beste skolebaserte web magasiner. Denne kompetansen ønsker vi å videreutvikle med tanke på bruk av multimedia på Internett. Vi ønsker å ”streame” både lyd og film fra egen web server. Vi skal under årets Birkebeinerrenn gjøre forsøk på dette.

Skolen er også prosjekt deltaker i The EUN News&Media project som er initiert av Kalmar Universitet i Sverige. Prosjektet vil være en oppdatert, interaktiv plattform for elevenes egne aktiviteter. Prosjektet inviterer i første omgang ENIS skolene til å delta for å teste ut plattformen. Prosjektet vil gå over flere år, og det er også meningen at elever fra forskjellige land skal samarbeide om å lage radio og TV på Internett.

Skolen ønsker utviklingsmidler for å kunne lære og også sende multimedia sendinger ut over Internett i samarbeid med andre europeiske skoler. Fordi skolen er ENIS skole har vi også stor mulighet til å få være med å teste nye teknologier i samarbeid med private data- og telebedrifter.

Søknaden om utviklingsmidler under dette området må sees i sammenheng med utvikling av kompetanse for bruk av IKT i klasserommene. Vi vil her understreke at utviklingen går så fort at det innenfor dette området vil være et kontinuerlig behov for oppdatering av kompetanse.

The EUN News&Media project - http://www.newsandmedia.hik.se/

Prosjektets organisering/arbeidsmåter

organisering

· Prosjektansvarlige møtes 2 ganger ukentlig

· 4 lærere ved skolen har avsatt tid til samarbeid og drøftinger om prosjektets forløp

Arbeidsmåter

En grunnleggende basis for hele prosjektet er basis innen prosjektorientering og problembasert læring slik som det framheves i alle planer for utdanningssektoren. Elevene og også lærerne skal jobbe mye i prosjektteam. Elevene skal være i fokus og de skal være med å formulere problemstillinger i prosjektene som vil ta utgangspunkt i skolens egne planer. Elevene skal med lærerne som veiledere skaffe seg relevant informasjon i løpet av prosjektperiodene. Stoffet skal bearbeides og legges fram, gjerne ved bruk av multimedia, for medelever, lærere og også på Internett.

Fordi vi er ENIS skole skal vi samarbeide med skoler i andre land med tanke på felles prosjekter. Vi vil da jobbe sammen med andre som ikke befinner seg på samme fysiske sted – virtuelle samarbeidsprosjekter. Dette vil for oss også bety en ny arbeidsmåte.

Gjennomføring og framdriftsplan

· Prosjektet er tidsbegrenset for skoleåret 2000/2001, men ses i sammenheng med strategiplanen for kvalitetsutvikling i grunnskolen fram til 31.12.2003

· Knytte nær kontakt med Høgskolen i Hedmark tanke på prosjektplanlegging og evaluering

· Prosjektgruppa møtes 2 ganger i uka for planlegging av arbeidet

· Første 4 uker av nytt skoleår avsettes til detaljplanlegging

· Metodeutprøving med fortløpende evaluering

Sluttrapport med evaluering juni år 2001

Vurdering

Vurdering – hvem skal være med å vurdere?

· Elever

· Foreldre

· Lærere

· Skolens ledelse

· Ev. ekstern evaluering fra Høgskolen i Hedmark og andre skoler

· Målene, hensikter, arbeidsmåter og lignende skal vurderes under hele prosjektet

· Om mulig vil vi få studenter (lærere!) som IKT utdannelse for lærere til å skrive prosjektoppgaver om prosjektet.

5. Finansiering

Utgifter

Frikjøp av prosjektansvarlige 100.000,-
Kompetanseheving hos lærere 150.000,-

250.000,-

Vi går ut fra at en del av vår egenandel vil bestå av IKT-investeringer, da ingen av disse midlene blir utløst før ny IKT-plan foreligger, kan vi foreløpig ikke si noe om størrelsesorden på egenandel. Vi har også valgt å ikke spesifisere utgiftspostene mer enn høyst nødvendig foreløpig. Vi vet at tidsbruken med 4 timer som vi har i år, årlig kommer på 62000,-.

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!