Jon Lilletun tok seg tid til å holde åpningsforedraget her på Damer og Data. Han ankom salen, i siste øyeblikk, til et forventningsfullt publikum. Han åpnet med en vits:

"Det var en prest, som hadde fått i oppdrag å holde en avslutningstale på et sykepleierseminar. I talen sin kom han inn på hvordan det var i himmelen. - I himmelen, der skal alt være så bra. Alle skal ha det fint, og det skal ikke være noen sykepleiere der! Men da han så utover forsamlingen, og kom på hvor han var og hvem han snakket med, rettet han: - Jo, det skal være sykepleiere der, men de har ingenting der å gjøre!"

- Men sånn er det ikke her, fortsetter Lilletun. - Alle dere har noe her å gjøre!

Så kommer han nærmere inn på utdanning, og IKT i utdanningen.

- Utdanning er å bygge seg selv, skape selvtillit og kompetanse, sier han. Han mener at det er skolene som har ansvaret for å legge forholdene til rette, både for gutter og jenter. Interessene og behovene er ulike. Jenter er opptatt av andre sider innen IKT enn gutter er. - Det er jo sånn at teknologi er en gutteting, men jentene har absolutt mye å tilføre! Det er alt for lite av dem, sier statsråden bestemt.

Vi gjennomgår en enorm modernisering innen utdanning. Derfor er det viktig at skolen og lærerne har en kvalitet som står i stil med utviklingen ellers i samfunnet.    -Det handler om å være med, sier Lilletun, flere må få ta del i den gleden IKT kan gi. IKT bidrar til økt kvalitet i skolen, og det er et viktig middel for å utvikle den.

IKT handler i første rekke om mennesker, informasjon og kommunikasjon. Alle elever må bli trukket med i denne undervisningen, uavhengig av kjønn og kunnskaper. Det er opplagt at mange elever har mer kompetanse innen IKT enn lærerene. Dette må lærerne se på som en utfordring, ikke som en hindring.

Undersøkelser har vist at jenter henger etter i kunnskap- og brukernivå i bruk av IKT. Jenter bruker IKT til å kommunisere på likeverdige vilkår og skape nettverk. Guttene har større kunnskaper om det tekniske, dessuten er de mer opptatt av å spille spill og "leke". Men når jentene lærer først, viser det seg at også guttenes bruk av IKT påvirkes.

Nå har regjeringen bestemt seg for å satse mer på data og IKT i grunnskolen. I fire år fremover vil det bli 225 millioner kroner ekstra hvert år, til å bruke på IKT i grunnskolen.

Men det er ikke bare utstyret som må forbedres. På flere videregående skoler finnes det datarom med mye bra utstyr, men de låses nesten aldri opp og brukes sjeldent. Så det er altså kompetansen som må forbedres. Lærerskolene må styrkes, og alle må hjelpes for å komme til Internett.

Det er veldig viktig å satse på kvinner, spesielt når det gjelder IKT. Samme hvor langt IKT-utviklingen fortsetter; Teknologi kan ALDRI erstatte mennesket.

Vi huket tak i Lilletun
Vi fikk også huket tak i Lilletun etter foredraget hans, og vi fikk stilt han noen spørsmål. Da vi spurte om IKT-studiet for funksjonshemmede vil komme til Rena, hadde han ikke så mye å tilføye på hva Bondevik fortalte oss da han var på Rena. 
- Hvis det blir et slikt studium, blir det på Rena, men ingenting er bestemt enda. En del foreninger for funksjonshemmede er ikke sikre på om dette er den riktige måten å gjøre det på, sier Lilletun.

Vi spurte også om Åmot ville fortsette å være en satsningskommune for jenter og IKT.

- Ja, det vil dere. Dere bestemmer litt selv, hvordan undervisningen skal legges opp. Det går også an å ta i bruk lokale midler. Rena har mye kompetanse innen IKT, både høgskolen og grunnskolen.

Jeg kan også nevne at Lilletun priset oss i talen sin, han fortalte om Åmot ungdomsskole som en god prosjektskole med mange gode resultater.

Les mer om årets konferanse

Foredrag
Sandra Crapper

Workshop - IKT i grunnskolen

Workshop Åmot ungdomsskole
(Powerpoint)

Andre erfaringer:
Fra hotellet

Fra middagen

Bilder

Forside | Skolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!